Annonse

Varsling er verdifullt

Ledelsen må se på varsling som et bidrag til en mer effektiv organisasjon, og innta en positiv holdning. Retningslinjer er ikke tilstrekkelig, sier BI-professor Heidi Høivik.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Norske bedrifter og organisasjoner er i full gang med å utarbeide retningslinjer og systemer for å håndtere varsling etter at Arbeidsmiljøloven fikk nye bestemmelser om varsling.

- Varsling er tøft. Det er ikke å anbefale, sier Per-Yngve Monsen, kjent som varsler (whistleblower) i den norske delen av det multinasjonale Siemens-konsernet på bakgrunn av sine erfaringer. I tilfellet Siemens var det ikke noe å si på de etiske retningslinjene (som er pålagt på grunn av selskapets børsnotering i USA).

- Gode regler og retningslinjer hjelper ikke om ikke ledelsen stiller seg bak dem, fremholder Heidi Høivik, som er professor i næringslivsetikk ved Handelshøyskolen BI.

Høivik leder Senter for etikk og ledelse ved BI, og er en av Norges fremste eksperter på norske og internasjonale regler om varsling.

"Heidi Høivik er professor i næringslivsetikk ved Handelshøyskolen BI."

Varsling er mer enn regler

De nye norske retningslinjene for varsling er ikke i seg selv nok til å få til en bedre praksis på området.

- Etiske koder og retningslinjer for varsling må medføre en forandring i organisasjonens holdninger og atferd, sier Høivik som mener organisasjonen har en egeninteresse av at feil avdekkes og blir ordnet opp.

Ifølge Høivik er det helt avgjørende at ledelsen viser en positiv holdning, og i ord og handling ønsker varsling velkommen.

- Ellers får de ikke informasjon om alt de burde vite om.

Riktig tone viktig

BI-professoren er også opptatt av at organisasjonens retningslinjer for varsling får en tone og språkdrakt som er mer oppmuntrende enn autoritær (formuleringer som må, skal, forlange og lignende). Tonen i disse retningslinjene må harmonere med øvrige retningslinjer i organisasjonen.

Det er ifølge Høivik langt fra nok å få retningslinjene ned på et stykke papir.

- Det må en prosess til for å implementere retningslinjer. Her må det fokuseres på forklaring og gjensidig avklaring, fastslår hun.

Høivik mener arbeidet med retningslinjer bør inngå som en del av en kulturutvikling i organisasjonen med fokus på verdier, rettigheter og etisk ansvar.

"Det er ingen spøk å være varsler."

Hvem skal det varsles til?

Hvem er det så varsleren skal ta kontakt med om hun eller han ikke når frem tjenestevei?

- Dette er et område der vi må eksperimentere for å finne frem til hva som fungerer best i den enkelte organisasjon, mener Høivik.

På dette feltet finnes dag mange ulike varianter: Overordnet, personalavdeling, juridisk avdeling, styre, tillitsvalgt, verneombud, etikkansvarlig.

Professor Heidi Høivik mener vi her må tenke nytt, og anbefaler sterkt å opprette en egen ombudsfunksjon for varsling i organisasjonen.

Hun mener en ombudsperson bør ha følgende egenskaper:

1) Ombudet bør være en seniormedarbeider som inngir tillit.

2) Ombudet bør ikke ha linjeansvar.

3) Ombudet må kunne håndtere konfidensialitet (det skal oppleves trygt å varsle). Varsling skal kunne skje konfidensielt, ikke anonymt.

4) Ombudet skal kunne lytte med omsorg, og gi god oppfølging.

Referanse:

Artikkelen er basert på BI-professor Heidi Høiviks presentasjon Sikring av varslerens rettsvern - Er det nok med lover og interne regler?. Høivik var hovedinnleder på Partnerforums nettverksmøte om etikk i forvaltningen 16. oktober 2007 som ble arrangert på Handelshøyskolen BI.

Powered by Labrador CMS