Kultur for varsling

Det er for få som varsler om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Og det er kanskje ikke så rart. - Vi trenger en kultur som tar varsling på alvor, fastslår BI-professor Heidi Høivik.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er ingen spøk å være den som varsler om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass, selv om varslingen i ettertid viser seg høyst berettiget.

Varsling er ikke akseptert, på tross av at det kan bidra til at organisasjonen får muligheten til å rydde opp i tvilsom praksis.

- Det er mange som ser kritikkverdige forhold på norske arbeidsplasser, men det er få som varsler om disse forholdene, fastslår professor Heidi Høivik ved Handelshøyskolen BI.

Høivik leder senter for etikk og ledelse ved BI, og er en av Norges fremste eksperter på norske og internasjonale regler om varsling.

Ifølge Høivik er det flere som varsler om kritikkverdige forhold i offentlig sektor enn i privat sektor. Det betyr ikke at det er flere kritikkverdige forhold i det offentlige enn i det private.

Ansatte i privat sektor er mer redde for at bedriften kan bli skadelidende, og vil da ha en høyere terskel for å varsle.

- Kvinner ser ut til å være mer tilbøyelige til å varsle enn menn, fremholder Høivik.

Ta varsleren på alvor

Vi leser stadig historier i media, om varslere som har blitt trakassert og isolert og også mistet jobben.

- Ofte blir ikke varsleren tatt på alvor. Alt fortsetter som før, og ingenting blir gjort, fremholder Høivik.

Varsleren har behov for beskyttelse, og støtte rundt seg, mener hun.

Norske bedrifter og organisasjoner er i full gang med å utarbeide retningslinjer og systemer for å håndtere varsling, etter at Arbeidsmiljøloven fikk nye bestemmelser om varsling.

"Det er ingen spøk å være varsler. Mange ser kritikkverdige forhold. De færreste sier fra om dette."

- Retningslinjer, regler og gode rutiner er langt fra tilstrekkelig for å sikre at ansatte sier fra om uakseptable forhold på arbeidsplassen, melder BI-professoren.

- Øverste ledelse må ta varsling på alvor og må sørge for at det som varsles, undersøkes grundig, fremholder etikkprofessoren.

Hun mener ledelsen har et ansvar for å sette i gang prosesser i organisasjonen som gjør at begrepet varsling blir akseptert og forstått av både ledere og medarbeidere.

Klima for varsling

Høivik er opptatt av at lederne må ta et ansvar for å coache og utvikle sine medarbeidere til å leve i overensstemmelse med intensjonene i varslingsparagrafen.

Det handler om kulturbygging med fokus på organisasjonens verdier.

Målet er å sikre at de ansatte tar hensyn til organisasjonens beste, også når de ser kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Da kan du ikke lukke øynene for det som skjer.

BI-professoren foreslår at det opprettes et eget varslerombud, som skal gjøre det mulig å sikre varsleren konfidensialitet.

"BI-professor Heidi Høivik er en av Norges fremste eksperter på varsling."

Konfidensiell varsling innebærer at varsleren er kjent for den som mottar varsel, men ikke for andre.

- Det gjør det lettere å finne ut mer om hva som faktisk har foregått. Det gir også en bedre mulighet til å kunne rette opp eventuelle kritikkverdige forhold, fremholder Høivik.

Hun advarer mot å åpne for anonym varsling.

- Anonym varsling kan føre til at det kommer inn flere falske varsler. De er også vanskeligere å følge opp.

Ifølge Høivik har USA lang og god erfaring med bruk av varslerombud, som også sørger for å informere varsleren om hva som gjøres på grunnlag av varslingen.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Heidi Høiviks foredrag “Varsling”, som ble holdt 30. januar 2008 på arbeidsmiljødagen til Høgskolen i Bergen.

Powered by Labrador CMS