Tante Sofie kan ha begått en skikkelig tabbe, da hun sendte de tre røverne på huet i vaskestampen. Ny forskning antyder nemlig at vasking kan sløve moralen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hun er ikke nådig, rivjernet i Kardemommeby, da hun oppdager at hun ikke bare er blitt røvet, men dertil installert i det urmøkkete rottereiret til byens tre notoriske kjeltringer, Kasper, Jesper og Jonatan.
Tante Sofies løsning på situasjonen er å feie over hele gjengen – med skrubb og såpevann.
Det hadde hun kanskje ikke gjort, dersom hun hadde lest siste nummer av Psychological Science.
Ifølge en ny forskningsrapport er det nemlig ikke slik at ytre renselse gir et rent, pent menneske med matchende moral.
Det å vaske seg med såpe og vann kan derimot få folk til å vurdere uetiske handlinger som mindre problematiske, melder magasinet Economist.
Avsky avlet etisk oppførsel
Det er Simone Schnall fra University of Plymouth som har forsket på renslighet og moral.
Hun hadde tidligere gjort en studie som viser at avskyfølelse kan få folk til å gjøre mer etiske valg enn forventet.
Kanskje opplevelsen av urenhet fører til en følelse av at noe er moralsk galt, som igjen gjør at vi forsøker å oppveie problemet ved å oppføre oss etisk riktig? spekulerer Schnall.
Men hva om man da forsterker følelsen av å være ren?
Mange religioner har viktige vaskeritualer. Kanskje ytre renhet også kan påvirke moralen, men i motsatt retning av avskyfølelsen, undret forskeren, og satte i gang to nye forsøk.
Resultatene antyder at både tanker om renhet og fysisk vasking kan få visse handlinger til å virke mindre gale enn de gjorde på forhånd.
Rene ord – slappere moral
Det ene eksperimentet gikk ut på at 40 frivillige fikk beskjed om å rydde opp i ulike setninger, skriver Economist.
Halvparten av deltagerne fikk setninger med ord som gav assosiasjoner til renhet og renslighet, for eksempel ”ren”, ”vasket”, ”plettfri” og ”uberørt”. Resten av gruppa jobbet med nøytrale ord, står det i rapporten.
Etterpå måtte hele gjengen vurdere seks moralske dilemmaer. For eksempel:
Er det greit å rappe penger fra en lommebok som noen har mistet? Hvor etisk riktig er det å spise familiens døde bikkje for å unngå å sulte? Kan man supplere med litt falsk informasjon i CVen? Er det moralsk greit å drepe en dødelig såret medpassasjer etter et flykrasj, for å unngå å sulte i hjel?
Annonse
Resultatet viste at gruppa som hadde jobbet med ordene om renhet, generelt vurderte handlingene som mer etisk akseptable enn den andre gruppa.
Vasket bort streng moral
Den andre undersøkelsen testet hvordan folk ble påvirket av å vaske seg med såpe og vann. 44 frivillige ble først utsatt for et treminutters klipp fra filmen Trainspotting, som er kjent for frastøtende scener i særklasse.
Etterpå skulle deltagerne vurdere de samme dilemmaene som i forrige forsøk. Men først måtte halvparten av dem vaske hendene godt, under påskudd av at rommet de skulle være i måtte holdes rent.
Resultatene her viste også at de som hadde vasket hendene følte mindre moralsk bekymring over handlingene.
- De nye studiene peker mot at når det gjelder moral, er renhet ikke bare en metafor, skriver forskerne i rapporten, som altså er publisert i Psychological Science.
- Funnene støtter ideen om at moralske vurderinger kan være drevet av en følelsesmessig prosess, mer enn av bevisste resonnementer. En av disse instinktive oppfatningene ser ut til å dreie seg om fysisk renhet, fordi den har en klar forbindelse til moralsk renhet.
–
Dermed er det altså fare for at Kasper, Jesper og Jonatan faktisk har mindre dårlig samvittighet for sine udåder etter Sofies omgang med skrubb og såpe. Den ufortrødne tilbakerøvinga av hespetreet påfølgende natt, kan kanskje tyde på det samme.
Men det er nok flere faktorer enn et renskrubbet ytre som avgjør hvor moralsk man er i utgangspunktet. Hvis ikke kunne vi i alle fall konkludere med at Kardemommebys aller ondeste person, må være Kamomilla.
Referanse:
S. Schnall, J. Benton & S. Harvey, With A Clean Conscience: Cleanliness Reduces the Severity of Moral Judgments, Psychological Science, volume 19, nr. 12, desember 2008.