Brenner det ennå svakt i kinnene når du tenker tilbake til 1987, da du slapp en høylytt promp i kinomørket? Fortvil ikke. Forlegenhet kan faktisk være et tegn på at du er pålitelig og sjenerøs.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Forlegenhet er slett ingen hyggelig følelse. Men det kan se ut som om den har en viktig sosial funksjon. Tidligere forskning peker mot at de tydelige tegnene på at du er ille berørt kan reparere vennskap og relasjoner etter en sosial tabbe.
Dessuten kan rødming og krymping signalisere at du er en person som bryr deg om dine medmennesker og ønsker å unngå oppførsel som kan skade dem, tror forskere fra University of Califonia Berkeley.
Resultatene deres peker nemlig mot at mennesker som lett blir ille berørt over hverdagstabber også er mer pålitelige og sjenerøse. De er til og med mer tilbøyelige til å være trofaste mot kjæresten.
- Moderate nivåer av forlegenhet er et adelsmerke, sier Matthew Feinberg som har ledet studien, i en pressemelding fra universitetet.
- Våre data antyder at forlegenhet er en god ting, ikke noe man bør bekjempe.
Fising og gravide venner
Feinberg og kollegaene har gjort flere eksperimenter for å finne ut mer om hva reaksjonene på flaue situasjoner forteller om oss. I ett forsøk ble 60 studenter filmet mens de fortalte om pinlige opplevelser.
Dette kunne for eksempel dreie seg om fjerting eller tryning i full offentlighet. Eller episoder der deltagerne hadde gratulert damer med graviditeten, før de oppdaget at vedkommende rett og slett bare hadde lagt på seg.
Graden av forlegenhet ved avsløringene av gamle pinligheter viste seg i studentenes ansikter.
Ifølge forskerne er de vanligste tegnene å kikke i bakken, dekke deler av ansiktet med hånden, smile beskjemmet eller skjære grimaser. Ikke sjelden er disse tegnene akkompagnert med en kledelig rødfarge i kinnene.
Deltagerne oppga også hvor ofte de pleide å føle seg forlegen.
Mer sjenerøse
I en annen del av studien var deltagerne med på økonomiske spill, for eksempel en diktatorlek som måler altruisme. Her fikk studentene en bunke lotterilodd, med beskjed om å beholde noen selv og gi resten til en partner.
Det viste seg at de som tidligere hadde virket mest forlegne hadde en tendens til å gi bort flere lodd.
Atter andre forsøk viste at deltagerne hadde større tiltro til folk som viste forlegenhet enn til de som er veldig selvsikre.
Forsøkspersonene var både mer villige til å gi ressurser til de ille berørte, og hadde et større ønske om å knytte seg til disse menneskene, står det i rapporten, som nå er publisert i Journal of Personality and Social Psychology.
Personlig reklame
De fleste av oss opplever følelsen av forlegenhet som en ubehagelig indre følelse.
Annonse
Likevel finnes det klare tegn på at følelsen også kan virke til vår fordel, ved å hjelpe til med å annonsere noen av våre bedre, mer attraktive kvaliteter, konkluderer forskerne i rapporten.
- Forlegenhet er en følelsesmessig signatur på en person som du kan betro verdifulle ressurser til. Det er del av det sosiale limet som fremmer tillit og samarbeid i hverdagslivet, uttaler forsker Robb Willer i pressemeldinga fra Berkeley.
Han og kollegaene er imidlertid tilbakeholdne med å si noe om hvorvidt superselvsikre medmennesker er mindre pålitelige enn gjennomsnittet.
Men det er ikke umulig at de kommer til å undersøke det også.
