Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
EU måtte håndtere flere kriser i 2020, blant annet at britene forlot EU og en global pandemi. Brexit-forhandler for EU er Michel Barnier.(Foto: Olivier Hoslet/Pool/Reuters/NTB)
– EU har kommet styrket ut av kriseåret 2020
Tidligere har helse blitt håndtert nasjonalt. Etter pandemien kan EU-samarbeidet utvides til helsepolitikken, mener professor Marianne Riddervold.
EU 2020: Britene forlater unionen, flyktningstrømmen setter solidariteten mellom nord og sør i Europa under press og enkelte medlemsland beveger seg i autoritær retning i strid med EUs grunnprinsipper.
På toppen av disse krisene kom koronapandemien i mars 2020. Grensene ble stengt, hvert land tviholdt på sine munnbind og innførte nasjonale tiltak. Det var hvert land for seg, og EU var helt på sidelinja.
Knaker det nå i sammenføyningene i EU-byggverket? Står unionens framtid på spill?
Tvert om, mener Marianne Riddervold, , som er professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, forsker ved NUPI og Senior Fellow ved University of California, Berkeley.
– 2020 var året da EU gikk fra å være handlingslammet til å ta et sjumilssteg framover, sier hun.
Bygd på kriser
Riddervold mener historien viser at det er nettopp gjennom kriser EU kommer seg videre.
I den nye boka The Palgrave Handbook of EU Crises skriver hun og en rekke andre EU-spesialister om hvordan kriser har formet EU helt siden starten. Samarbeidet som etter hvert skulle bli EU, startet da Europa lå i ruiner etter andre verdenskrig. Det indre markedet ble til under den kalde krigen. En felles utenrikspolitikk kom da Europas maktesløshet ble blottlagt under krigene på Balkan.
– Når det kommer store utfordringer, har EU kommet sammen og utviklet seg videre i respons til disse krisene. Slik har det også vært i år.
Det europeiske samarbeidet viste sin utilstrekkelighet da pandemien slo inn over kontinentet. Men svaret så langt har vært mer EU, ikke mindre.
Helse på EUs bord
EU-samarbeidet har alltid vært et kompromiss mellom hva som skal besluttes i hvert enkelt land og hva som skal besluttes i Brussel.
Helsepolitikken har til nå vært nasjonal. Nå er det enighet om at EU må samarbeide tettere på helsefeltet, noe som kan være med å forme det videre europeiske samarbeidet.
– Med pandemien har det skjedd et skifte i medlemslandenes syn på om EU skal blande seg inn i helsepolitikken eller ikke, sier Riddervold.
Når vaksineringen nå starter i land etter land i Europa, er det EU som har stått for innkjøp og fordeling av vaksinene.
Unionens felles helsebudsjett har vokst kraftig, EU vil gå i bresjen for et bedre internasjonalt helsesamarbeid og diskuterer en mer samordnet krisehåndtering med både sivile og militære virkemidler.
Marianne Riddervold, professor ved Høgskolen i Innlandet, er aktuell med ny bok om krisene i EU.(Foto: Erlend Moe, HINN)
Et steg mot et føderalt Europa
I kriseåret 2020 ble EU-landene også enige om noe som på sikt kan vise seg å være et stort sprang mot et føderalt Europa, ifølge Riddervold.
Annonse
Krisepakken, som ble vedtatt i juli, innebærer at EU for første gang har tatt opp og står ansvarlig for felles gjeld, noe som til nå har vært utenkelig. EU-kommisjonen låner penger i finansmarkedene, som så skal distribueres både i direkte støtte og i langsiktige lån til land berørt av krisen
–Dette er den største endringen i retning tettere integrasjon siden innføringen av euroen, sier Riddervold.
Spørreundersøkelser viser også at befolkningen ikke har blitt mer skeptiske til EU etter skuffelsen over den svake håndteringen av pandemien.
Tvert imot mener et stort flertall at krisen viser at EU må styrkes for bedre å kunne håndtere helsekriser og andre kriser i fremtiden.
En solid union
Koronakrisa føyer seg inn i en rekke store kriser de siste årene, og EU har stort sett håndtert dem overraskende bra, mener Riddervoll.
I den nyutgitte boken, som hun har redigert sammen med Jarle Trondal og Akasemi Newsome, beskrives de på rekke og rad: Finanskrisen, eurokrisen og flyktningekrisen, for å nevne noen.
– EU har både langsomt tilpasset seg krisene, gjort nødvendige reformer og fortsatt integreringen i møte med kriser. Dette viser at EU har nådd et stadium der unionen er tilstrekkelig konsolidert til å kunne takle krisesituasjoner. Krisene utfordrer ikke lenger EU som politisk enhet, sier Riddervoll.
Brexit og autoritære strømninger
Den høyaktuelle Brexitkrisen blir også behandlet grundig i den nye boken. For første gang i historien trekker et medlemsland seg ut av unionen.
– Det kommer til å ta år før vi får se de fulle konsekvensene av dette for EU-samarbeidet. Det viktigste EU har gjort for å manøvrere Brexit, er å opptre samlet i forhandlingene, sier Riddervold.
Det som kanskje kan bli den mest grunnleggende utfordringen framover, mener Riddervold, kan bli å ivareta kjerneverdiene i verdifellesskapet EU når medlemsland går i en ikke-demokratisk retning med svekkelse av rettsstaten og minoriteters rettigheter.
Annonse
– Dersom det er opp til medlemslandene å definere hvilke EU-regler man velger å følge, som nå er tilfellet i Polen og Ungarn, risikerer man å undergrave hele prosjektet. Å finne en balanse mellom effektive løsninger på felles utfordringer og langsiktig legitimitet og respekt for kjerneverdiene blir på lang sikt den store testen på EUs evne til å håndtere kriser, sier professoren i statsvitenskap på Høgskolen i Innlandet.
