Annonse
De med makt får strøm først. Og blir enda mektigere. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Livet forandrer seg når folk får strøm

De neste 15 årene vil 1,3 milliarder mennesker få tilgang til elektrisk strøm for første gang. Hva skjer med et samfunn som får elektrisitet?

Publisert

Elektrisitet får magiske ting til å skje. Det strålende lyset gjør sterkt inntrykk på den som opplever det for første gang. Innføring av elektrisitet blir derfor koblet til fremgang og modernitet.

Det var tilfelle da Thomas Edison viste frem en glødelampe for første gang i Menlo Park i New Jersey i 1879 – og sju år senere, da sultanens palass i Zanzibar by ble opplyst for første gang. 

Elektrisitet har tradisjonelt blitt studert av forskere innen naturvitenskap og økonomi. Sosialantropologer har også interessert seg for energi, men de har i stor grad sett på fossil energi og global klimapolitikk.

Mindre oppmerksomhet er gitt den enorme endringen som foregår globalt med at flere og flere nå blir tilkoblet elektrisitet.

Tanja Winther og Harold Wilhite fra Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo har nylig publisert en studie fra deres feltarbeid fra Zanzibar. De viser hvordan elektrisitetens innmarsj i småsamfunn påvirker lokale skikker, lokale maktforhold og måter mennesker lever sammen på.

De to forskerne mener det er flere grunner til at sosialantropologer bør se på innføringen av elektrisitet.

Bygger opp under maktstrukturer

Elektrisitet kan påvirke maktforholdet mellom staten som tilbyr den og innbyggerne som mottar strømmen.

I landsbyen Uroa i Zanzibar ble folks religiøse vaner endret med tilgangen til elektrisitet. Strøm til høyttalere sørget for at folk kom seg opp til morgenbønnen. Kassettspillere gjorde at budskapet fra religiøse ledere ble behørig formidlet til alle i nærheten.

Lyssettingen av moskeene i landsbyen om natten ble et symbol på den mektige og allestedsnærværende tilstedeværelsen av islam.

Siden infrastrukturen som kreves ved innføring av elektrisitet, er fysisk tung, komplisert og kostbar, er det de som har makt i samfunnet som fikk strøm først. Dermed ble deres posisjon forsterket.  

Typiske kvinnedominerte institusjoner, som møllen og barnehagen, fikk ikke elektrisitet. Det gjenspeiler kvinners underordnede stilling i landsbyen.

–  Innføringen av elektrisitet har en tendens til å bygge oppunder heller enn å endre eksisterende maktstrukturer, sier Tanja Winther.

Fra landsby til by

Da elektrisitet ble innført, begynte innbyggerne gradvis å kalle Uruoa en by framfor enn landsby. De så på Uroa som mer utviklet enn sine mørklagte naboer, og det ga dem en følelse av å være nærmere sentrum.

Følelsen av å være nærmere sentrum ble forsterket av tilgangen til massemedier og internett.

– Elektrisiteten knyttet landsbyer sammen på en ny måte og fremkalte en følelse av inkludering og modernitet, sier Tanja Winther.

Som en eldre mann i landsbyen Ikisaya i Kenya sa det under planleggingen av et energisenter med TV-rom: «Når jeg har sett hvordan presidenten ser ut, vil jeg også føle meg som en del av Kenya.»

Mennene kommer hjem etter jobb

På Zanzibar så forskerne hvordan bevegelsesmønsteret, hverdagens gjøremål og relasjoner mellom mennesker ble endret. Ønsket om å se på TV, gjorde at mennene kom hjem om kvelden i stedet for å bruke tid utenfor huset med venner.

Stuer ble omorganisert til å tillate kjønnsblandet TV-titting. Par som eide TV fikk prestisje, og det tradisjonelle kjønnshierarkiet ble utfordret. Den kvinnelige vertens sosial posisjon raget over mannlige gjester.

Før landsbyen ble elektrifisert, kom mannens status først og fremst fra antall koner og barn, men nå risikerte han å bli ledd av om han tok en andre eller tredje kone før han kunne tilby elektrisitet til sin første kone.

Fordi mannen må behandle sine koner helt likt på Zanzibar, og fordi kvinnene bodde i forskjellige hus, ble forventningen om elektrisitet et hinder for å ta seg flere koner.

– Disse eksemplene på hvordan innføringen av elektrisitet påvirker et samfunn viser at vi trenger etnografiske og antropologiske studier for å kunne si noe mer seriøst om elektrisitetens rolle i å bevare eller endre sosial orden og sosiale maktstrukturer. Dette har blitt oversett i elektrifiseringsprosjekt i sør, hevder Hal Wilhite.

Hvor kommer strømmen fra?

Lys fra elektrisitet trenger bare en bryter for å bli skrudd på og er derfor den kjappeste lyskilden. Men produksjonen av og forurensningen fra elektisitet ligger ofte geografisk fjernt fra de som bruker strømmen.

Elektrisiteten i Zanzibar ble importert fra fastlandet i Tanzania gjennom sjøkabler, og folk var ikke opptatt av hvordan den oppstod eller ble generert. Til sammenlikning er mange i Frankrike opptatt av hvordan strømmen produseres, og de bruker kjernekraft.

Bevissthet rundt elektrisitetens opphav påvirker folks oppfatninger av forbruk. I Norge oppfatter vi strøm som billig, trygg og ren, og vi forbinder den med elvene som gir energi, som er fornybare og anses som felles ressurser.

I Frankrike oppfattes elektrisitet å være risikabelt, både økonomisk og i fysisk forstand. Der har de en sterkere sparekultur enn vi har i Norge.

Får dårligere tid med elektrisitet

Elektrisk lys påvirker hvordan vi forholder oss til natt og dag. I stedet for å være avhengig av solens rytme, kan folk nå, med elektrisitet, utføre dagaktiviteter når de måtte ønske. I Uroa hadde det den effekten at tiden gikk fortere.

Mange snakker om denne endringen når de ble spurt om hva slags effekt elektrisitet og TV hadde hatt. De klagde over at de ikke hadde noe tid. Elektrisitet ble ikke bare oppfattet som raskt i seg selv, men den førte til et nytt forhold til tid som var frikoblet fra naturlige syklusene og som akselererte rytmen i dagliglivet.

Generelt ville folk sosialisere mer på kveldene og gå til sengs senere, noe som gjorde at ektefeller fikk mindre tid til intimt samvær. Videre ble lyssatte uterom sett på som tryggere for mennesker fordi åndene antas å foretrekke mørke og søke seg vekk fra opplyste landsbyer. Med elektrisk lys tok landsbyboerne i bruk uteområder på nye måter etter mørkets frembrudd.

Winther og Wilhite konkluderer med at strømmens betydning vil variere fra sted til sted, men at det også ser ut til å være fellestrekk med hensyn til de sosiale prosessene som oppstår når strøm og moderne medier innføres for første gang.

Antropologer har lenge studert temaer som modernisering, hverdagsliv, ritualer og politisk økonomi, som er noen blant mange aspekter ved elektrifiseringsprosesser som fortjener deres oppmerksomhet.

Referanse:

Winther og Wilhite: Tentacles of Modernity: Why Electricity Needs Anthropology.Cultural Anthropology, november 2015 , doi: 10.14506/ca30.4.05.

Powered by Labrador CMS