Grønt hydrogen produseres ved hjelp av fornybar energi. Blått hydrogen, derimot, produseres av naturgass.

I Europa ser man på grønt hydrogen som en mulig løsning på å nå klimamålene om reduserte klimagassutslipp, men det trengs fortsatt mye forskning på dette regnestykket.

Nå er det viktig å ha to tanker i hodet samtidig, mener forskere ved NTNU. Overgangen til grønt hydrogen kommer nemlig til å kreve mye fornybar energi.

– Mer grønt hydrogen vil redusere klimagassutslippene. Men det er viktig å se hele bildet. For når dette skal produseres, øker behovet for å produsere mer sol- og vindkraft. Det igjen vil føre til andre miljøpåvirkninger. Dette forteller forsker Haiping Shen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU.

Sammen med et forskerteam ved NTNU har hun regnet på miljøkonsekvensene.

LCA for hydrogen

I prosjektet har forskere for første gang gjort en livssyklusanalyse (LCA) for innføring av grønt hydrogen i stor skala i Europa.

– I en livssyklusanalyse for et produkt eller et system tar vi hensyn til alt som brukes i form av energi og materialer. I tillegg tar vi med alt som går ut i form av utslipp i hele verdikjeden. Dette gir et bilde av ulike miljøpåvirkninger, forklarer NTNU-forsker Raquel Santos Jorge.

Hensikten er å unngå å løse et problem ved å skape et annet og å se på hele livsløpet fra ressursene blir utvunnet til «end-of-life».

Europa har satt seg klimamål framover. I 2030 skal vi ha 55 prosent mindre klimagassutslipp enn i 1990. Innen 2050 skal Europa bli klimanøytralt.

– Men disse målene tar ikke hensyn til andre miljøpåvirkninger. Derfor er det viktig å se hele bildet. Det bidrar vår livssyklusanalyse til, sier Haiping Shen.

Grønt eller blått?

Forskerne har regnet på hva det vil innebære å benytte grønt i stedet for blått hydrogen innenfor industri- og transportsektoren.

– I produksjonsprosessen slippes det ut CO₂, som fanges og lagres ved et såkalt CCS-anlegg. Det er et anlegg som fanger og lagrer karbongass, forklarer Shen.

Disse formene for hydrogen slipper praktisk talt ikke ut klimagasser under bruk. Men når vi ser på hele livssyklusen, har de ganske ulik påvirkning på miljøet.

– Grønt hydrogen har lavere klimautslipp, men blått hydrogen gjør det bedre på miljøforgiftning, bruk av mineral- og metallressurser og å ta vare på vann- og landressurser, sier hun.

Grønt påvirker miljøet mer

Tallene fra analysen viser at miljøpåvirkningene ved produksjon av grønt hydrogen er betydelig større enn når blått hydrogen blir produsert:

• 30 ganger så mye bruk av mineral- og metallressurser.
• Fire til fem ganger så mye miljøforgiftning.
• Tre ganger så mye bruk av vannressurser.
• Dobbelt så mye bruk av landarealer.

Shen forklarer at dette blant annet skyldes at det må bygges infrastruktur for å produsere og levere mer fornybar energi – om det skal være mulig å skaffe nok grønt hydrogen til å møte Europas energibehov.

– Disse faktorene er lette å overse når fokuset er så ensrettet mot klimagassutslipp, sier hun.

Kanskje er grønt bedre?

Forskerne konkluderte med at påvirkningene på klimaet vil være lavere med grønt enn blått i Europa.

– Men vi ser også at produksjonen av grønt hydrogen krever mer materialer og naturressurser. Den har andre negative miljøpåvirkninger, sier Shen.

Forskerne synes det er vanskelig å sammenligne disse miljøpåvirkningene opp mot reduserte klimaendringer. De mener derfor det er behov for mer forskning på området.

Ikke sikkert at grønt er best lell

– Et annet aspekt ved grønt hydrogen i Europa er at det koster mer å produsere enn blått hydrogen. I tillegg må vi også se på sosiale forhold. For eksempel i gruvene i utviklingslandene hvor en del av materialene utvinnes. Dette gjør at vi ikke kan slå fast med sikkerhet at grønt er bedre enn blått hydrogen, sier Shen – og legger til:

– Det eneste som er sikkert, er at det beste vi kan gjøre for miljøet, er å redusere energibehovet og øke energieffektiviteten.

Referanse:

Haiping Shen, Raquel Santos Jorge mfl.: Environmental and climate impacts of a large-scale deployment of green hydrogen in Europe. Energy and Climate Change, 2024. Doi.org/10.1016/j.egycc.2024.100133

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER