Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Det krever mer energi å produsere mat fra husdyr enn vi får igjen. Men nå går tallene riktig vei
Forskere ser noen positive trender i matproduksjonen fra husdyr. Vi bruker noe mindre energi på å produsere maten.
Husdyrhold har et gigantisk energiavtrykk og bidrar bare med 18 prosent av kaloriene som blir forbrukt i verden. Men forskning viser at energieffektiviteten i de globale matsystemene har bedret seg fra 1995 til 2019.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Å spise mindre kjøtt kan redusere utslipp av klimagasser. Nå har forskere funnet tall som kan bidra til å ta beslutningen om å endre litt på matvanene våre.
De har beregnet nøyaktig hvor mye energi som trengs for å sette produkter fra husdyr og andre matvarer på bordene våre.
En ny studie viser at produkter fra husdyr sto for nesten 60 prosent av energiavtrykket fra jordbruk verden over i perioden 2015 til 2019.
– Energiforbruket kommer i stor grad fra fossile brennstoffer, forteller professor Edgar Hertwich ved Program for industriell økologi på NTNU.
– Etter hvert som samfunn beveger seg mot mer fornybar energi, velges ofte elektrisitet som et grønt alternativ, sier Hertwich.
Får tilbake mindre
Men hva er den beste løsningen for jordbruket?
– Husdyrhold er svært ineffektivt. Først produserer vi spiselige produkter. Deretter fôrer vi dyr med disse spiselige produktene for å få en liten andel av kaloriene tilbake, sier han.
Resultatet er at husdyrhold har et gigantisk energiavtrykk. Likevel bidrar disse dyrene med bare 18 prosent av kaloriene som blir forbrukt i verden.
Forskerne beregnet hvor mye energi som kreves for å produsere maten vi spiser, og hvor mye energi vi får tilbake i form av kalorier. Dette gir et bilde av hvor effektiv eller ikke, verdens matproduksjon er.
I dette tilfellet er energien vi får tilbake for investeringene «mindre enn 1». Det betyr at det krever mer energi å produsere maten – enn den energien vi får tilbake i form av kalorier.
Koblet to modeller sammen
Forskningsprosjektet ble ledet av forsker Kajwan Rasul ved Program for industriell økologi på NTNU med forskere fra Norge, Østerrike og Sveits.
Rasul brukte to modeller i arbeidet. Den ene kalles EXIOBASE. Den anslo energibruken i ulike sektorer av økonomien. Den andre modellen, kalt FABIO, har informasjon om produksjonen, handelen og forbruket av mat.
– Vi koblet disse to modellene sammen. Da kunne vi analysere energibruken i matsystemet i mye større detalj enn før, sier Rasul.
Forskerne brukte 10 grupper matprodukter med til sammen 123 ulike varer. Verden ble delt inn i 20 regioner. De så på to ulike 5-årsperioder, 1995 til 1999 og 2015 til 2019, for å greie å identifisere trender.
Noen trender er positive
Studien viser at energieffektiviteten i de globale matsystemene bedret seg fra 1995 til 2019.
Energien vi får tilbake for investeringene endret seg fra 0,68 i 1995 til 0,91 i 2019.
Forbedringen er klar. Likevel betyr det at selv i 2019 brukte vi rundt 10 prosent mer energi på å produsere maten enn det vi fikk igjen.
Land som er mindre industrialisert, som Øst- og Vest-Afrika og Sør- og Sørøst-Asia, fikk gjennomgående mer energi igjen enn det de investerte i matproduksjonen. Dette er bra siden mer enn 68 prosent av verdens befolkning bor i disse områdene.
Vest-Afrika var best. Der får de igjen 2,70 ganger så mye energi i form av kalorier som det de investerer i produksjonen.
Forbedringen var også merkbar i fire av de fem regionene med høyest inntekt. Men det er usikkert om disse trendene faktisk er knyttet til forbedringer i effektiviteten.
Det var en positiv overraskelse at energieffektiviteten ser ut til å ha bedret seg i høyinntektsland de siste tiårene.
Men dette kan skyldes at regionene i større grad har endret dietten til mat med høyere kaloriinnhold. Disse regionene er i større grad avhengig av import fra regioner med bedre forutsetninger for å produsere mat mer energieffektivt.
Rasul påpeker at det kreves mer forskning for å være sikker på dette.
Matsikkerhet og energisikkerhet
Forskerne har også sett på temaet matsikkerhet.
Om vi gjør oss avhengig av fossile brennstoff i jordbruket, kan vi få en stor overraskelse. Et eksempel: Under energikrisen i 1970-årene innførte arabiske oljeeksportører en embargo på eksport til USA. Dette fikk ringvirkninger i Vesten som gjorde at både mat- og energipriser føyk i været.
Mer nylig har krigen i Ukraina gitt samme resultat.
Studien viser at jordbrukssystemer basert på fossile brennstoffer, gjør matsikkerhet til et spørsmål om energisikkerhet.
Referanse:
Kajwan Rasul, Kajwan Rasul mfl.: Energy input and food output: The energy imbalance across regional agrifood systems. PNASNEXUS-2023-01404RRR, 2024. Doi/10.1093/pnasnexus/pgae524
Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
