En slange i fangenskap i USA har briljert med en bedrift av bibelske dimensjoner.

Amerikanske forskere fra North Carolina State University i Raleigh har nemlig observert en kvelerslange få unger uten hjelp fra sitt maskuline motstykke, skriver BBC.

Slangens bedrifter, som er publisert i the Royal Society Journal Biology Letters, kalles partenogenese.

– Selv om partenogenese er blitt dokumentert hos noen få slangearter, er oppdagelsene våre nye av en rekke årsaker, sier dr. Warren Booth, som sto i spissen for undersøkelsen.

– Hunnboaen har ikke bare hatt én jomfrufødsel, men faktisk to, selv om hun har oppholdt seg sammen med og er blitt beilet til av flere hanner.

– Hele avkommet er hunner. Og deler bare halvparten av morens genetiske sammensetning.

To kull

I 2007 og 2008 fødte boaen, som er født i fangenskap, to kull med 22 unger i hvert. Det første tegnet på at disse ungene var noe ganske spesielt, var den sjeldne karamellfargen deres.

Moren har også denne fargen, men det hadde ingen av de potensielle fedrene.

Booth og kollegene hans foretok derfor en rekke genetiske prøver for å finne ut hvem som var faren.

Men DNA-undersøkelser viste at ungene hadde en rekke genetiske forskjeller fra de potensielle fedrene, noe som utelukket alle sammen.

Dette bekreftet dermed det første tilfellet av jomfrufødsel blant boaslanger.

Kloner

Et annet forhold som forbløffet forskerne var slangeungenes særlige sammensetning av kjønnskromosomer.

Mennesker har X- og Y-kromosomer: kvinner har to X-kromosomer og menn et X-kromosom og et Y-kromosom. Slanger og mange andre reptiler har Z- og W-kromosomer. Hannslanger har ZZ, mens hunnene har ZW.

Men til forskernes store overraskelse hadde alle boaslangens unger WW-kromosomer.

Dette var enda et bevis på at slangene hadde arvet sitt genetiske materiale fra moren, siden bare hunner bærer W-kromosomer.

– I bunn og grunn er de halvkloner av moren sin, sier Booth.

Det vil si at de har arvet to kopier av den ene halvparten av morens kromosomer.

Overraskende virveldyr

Det er første gang man har observert at et virveldyr hvor hunnene bærer ulike kjønnskromosomer, i dette tilfellet W-kromosomet, naturlig har produsert levedyktig WW-avkom ved en jomfrufødsel.

De eneste tidligere kjente eksempler på dyr som bærer WW-kromosomene, er avlet av fram forskere som har brukt avanserte genteknikker for å påvirke måten dyrenes egg utvikles.

Kilde:

Warren Booth mfl: Evidence for viable, non-clonal but fatherless Boa constrictors. Biology Letters. Published online before print Nov 3, 2010, doi: 10.1098/rsbl.2010.0793