Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Verdens minste slange, Leptotyphlops carlae, er tynn som en spaghettitråd og ikke større enn at den får plass på en mynt. Den ble funnet på den karibiske øya Barbados. (Foto: Blair Hedges, Penn State)
Slangestørrelse
Det finnes cirka 3 100 slangearter i verden. Disse varierer i størrelse fra den minste trådslangen på 10 centimeter til den 10 meter lange pytonslangen.
Store slangearter kan legge opp til 100 egg av gangen, mens de minste slangene bare legger ett egg.
Avkommet til de minste slangene er halvparten av lengden til voksne slanger, mens barna til store slanger vanligvis bare er en tiendedel av en voksen slanges lengde.
Slangen er tynn som en spaghettitråd og ikke større enn at den får plass på en mynt.
Blair Hedges, biolog fra Penn State i USA, fant slangen på den karibiske øya Barbados. Slangen ble funnet i en liten skog, og Hedges tror at den er så sjelden fordi artens naturlige miljø er utbygd av mennesker.
Slangen har fått det latinske navnet Leptotyphlops carlae. Hedges oppkalte den etter sin kone, zoologen Carla Ann Hass. Slangen er genetisk forskjellig fra andre slangearter, og har et unikt fargemønster.
Forskerne vet foreløpig lite om slangen og hvordan den lever. Men de vet at den ikke er giftig, og at den spiser larvene til maur og termitter.
Funnet er offentliggjort i tidsskriftet Zootaxa.
Nær minimum
Hedges tror at denne slangen er nær minste mulige størrelse for slanger. Men han utelukker ikke at det kan finnes mindre arter.
Blair Hedges og kollegaene hans står også bak funnene av verdens minste froskeart på Cuba og verdens minste firfisle i Den dominikanske republikk.
Hedges tror at dyreartene er så små fordi de har utviklet seg til å fylle ledige, økologiske nisjer. Det hender at økosystemene på avsidesliggende øyer har slike ledige nisjer fordi organismene som vanligvis fyller dem aldri har funnet veien til øya.
Da kan andre arter utvikle seg slik at de kan fylle de ledige plassene i økosystemet.
Samtidig er øydyr sårbare når de naturlige tilholdsstedene trues. Dyrene på de karibiske øyene har ikke noe sted å dra når miljøet deres raseres. Derfor har Karibia også en usedvanlig høy prosent av truede arter.
Hedges har funnet og beskrevet mer enn 65 nye arter av amfibier og reptiler over hele Karibia. Å finne nye arter og gi dem navn er i følge Hedges helt nødvendig for å beskytte biomangfoldet.
– Det er vanskelig å beskytte en art, hvis du ikke vet at den eksisterer, sier Blair Hedges.
