Giftig havslange later som den har to hoder

I Indonesia har en dansk slangeekspert oppdaget en slange som svømmer rundt og later som den har to hoder.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Arne Rasmussen holder slangen Laticauda colubrine. (Foto: Arne Rasmussen)

Visste du

Havslangen Laticauda colubrina hører til blant verdens mest giftige dyr.

Et par dråper av giften kan ta livet av opp til ti mennesker.
 

Havdyr har gjennom bitter erfaring lært at de skal holde seg langt vekk fra hodet til havslanger som er utstyrt med dødelig gift.

Skal man angripe disse giftslangene, må man gjøre det bakfra, når de svømmer gjennom korallene på jakt etter mat.

Men det bakholdsangrepet er den giftige havslangen Laticauda colubrina godt beskyttet mot.

Det viser et nytt studium som er gjennomført under ledelse av førsteamanuensis i biologi Arne Redsted Rasmussen fra Det Kongelig Danske Kunstakademis Konservatorskole.

Halen ligner hodet

Sammen med sin svenske kollega, Johan Elmberg, har han avslørt at slangen er utstyrt med markante gule og hvite merker på halen, som til forveksling ligner mønstrene slangen har på hodet.

Dessuten kan slangen svinge halen på samme karakteristiske måte som hodet. Så selv om slangen har hodet begravet i sprekkene i korallene, på jakt etter mat, sørger bakparten automatisk for å jage sultne rovdyr på flukt.

Oppdagelsen er offentliggjort i det velrenommerte biologiske tidsskriftet Marine Ecology.

Første gang

– At slanger kan lure rovdyr ved å late som den har to hoder er et velkjent fenomen blant arter som ikke er giftige. Men det er første gang man finner samme fenomen blant noen av verdens giftigste dyr, havslangene, sier Rasmussen.

Han utdyper:

– Det viser at giftigheten ikke nødvendigvis freder havslangene, men at det i bunn og grunn er halen som redder den fra å bli spist av blant annet haier, sier han.

Ble selv lurt under en dykketur

Rasmussen avslørte giftslangenes triks med de to hodene under en dykketur ved de indonesiske Bunaken-øyene.

Laticauda colubrina. (Foto: Wikimedia Commons, se lisens her)

Her fant han et prakteksemplar, som var travelt opptatt med å lete etter mat i korallene på havbunnen. Trollbundet fulgte han etter dyret en halv times tid, men ble et øyeblikk distrahert av en annen slange som svømte forbi.

Da han igjen snudde seg mot giftslangen, så det ut til at den hadde løftet hodet og vendt fronten mot ham, mens halen var plantet nede i korallene.

Forvirringen var total da han plutselig så hode nummer to reiste seg fra korallene i stedet for halen.

Det var først da slangen svømte forbi ham at han plutselig kunne se hva som hadde skjedd.

Dette fenomenet hadde imidlertid ikke Rasmussen sett blant giftige havslanger før, så derfor gikk han og hans kolleger i gang med å undersøke saken nærmere.

Studerte 100 eksemplar

Det skjedde under Galathea-ekspedisjon, som underveis kom forbi Salomonøyene, hvor de fanget inn og studerte omkring 100 eksemplarer av den giftige havslangen, som alle viste seg å bruke det samme knepet.

– Jeg vil understreke at slangene selvfølgelig ikke er bevisste om at de lurer rovdyrene. Trikset er kun et resultat av en evolusjonsprosess hvor det på et tidspunkt ble født noen individer der halen lignet hodet.

- Det har gitt disse slangene en større sjanse for å overleve fremfor andre individer. På den måten har denne egenskapen bredt seg blant dyrene, forteller han.

Svært giftig

Laticauda colubrina tilhører de giftigste dyrene i verden. Faktisk er et par dråper av giften nok til å ta livet av opp til ti mennesker.

– Havslanger trenger en ekstrem gift for å kunne drepe et bytte umiddelbart. Mens en slange på landjorden kan forfølge en mus på flukt, vil en slange i havet ikke kunne finne et bytte som slipper vekk.

- Mørket, kombinert med det grumsete vannet og de mange gjemmestedene på havbunnen, gjør det umulig å finne dyret igjen. Derfor må slangen kunne lamme byttedyret på et øyeblikk, sier han.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse:

Rasmussen, A.R, Elmberg, J. «Head for My tail»: a new hypothesis to explain how venomous sea snakes avoid becoming prey. Marine Ecology, August 2009 DOI: 10.1111/j. 1439-0485.2009.00318.

Lenker:

Kontaktopplysninger for Arne Redsted Rasmussen

Om Laticauda colubrina (Wikipedia)

Om Laticaua colubrina (dyrenettsted på engelsk)
 

Powered by Labrador CMS