Svarthvit fluesnapper er en kjent og kjær fugl i hager og parker. Den hekker ofte i fuglekasser. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
Ukens fugl: Svarthvit fluesnapper
Fluesnapperen har kommet. Den pleier å dukke opp i begynnelsen av mai, og tar opp kampen med meisene om de beste fuglekassene.
Det var den første dagen i vår hvor det gikk an å sitte ute på verandaen uten ull og lue og votter. Og da sang også svarthvitfluesnapperen sine første strofer for året.
Det gikk ikke mange sekundene før den klassiske dramatikken var i gang.
Et kjøttmeispar som hadde etablert seg i ei kasse, begynte å skjelle og varsle fordi fluesnapperen hadde kastet sitt blikk på den samme kassa. Her lå det an til kamp og det ble det i en halvtimes tid.
Men så virket det som om fluesnapperen ga opp og kjøttmeishannen begynte med en iherdig revirmarkering rundt kassa med en voldsom sang.
Ja, slik er livets realiteter for en svarthvit fluesnapper-hann som har fløyet helt fra Afrika og opp hit, bare for å oppdage at de beste boplassene alt er okkupert av meiser.
Dette er prisen han betaler for å være trekkfugl. Svarthvit fluesnapper er nemlig en av de få trekkfuglene som er hulrugere, det vil si at den bygger reir i for eksempel fuglekasser.
Dermed konkurrerer fluesnapperhannen med meisene som er her om vinteren og som kan posisjonere seg på de beste plassene i god tid før trekkfuglene fra Afrika kommer.
Hos svarthvit fluesnapper kommer hannene til Norge noen dager før hunnene. Dette gjør at hannene må finne de beste plassene før hunnene kommer. I tillegg skal sangen og kurtisen være godt i gang til damene ankommer.
Hunnene er brune og hvite, og på 1970-tallet, da kvinnekampen var på sitt heteste, ble det i likestillingens navn vedtatt å endre navnet på svarthvit fluesnapper til hagefluesnapper. Årsaken var at navnet bare beskrev hvordan hannen så ut.
Dette slo ikke an blant vanlig folk, og navnekomiteen til Norsk ornitologisk forening måtte bite i det sure eplet og gå tilbake til det opprinnelige navnet svarthvit fluesnapper.
En svært sjelden slektning i Norge er dvergfluesnapper (Ficedula parva). Den har hekket noen få ganger litt tilfeldig her og der, men den blir observert årlig under trekket, kanskje på vei til Sverige.
En annen svært vanlig, men ganske uanselig art i Norge er gråfluesnapper (Muscicapa striata).
Fluesnapperfamilien har 274 arter, men slekten Ficedula, som svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) tilhører, har 31 arter.
Artikkelserie: Ukens fugl
Norge har et rikt fugleliv. Noen fugler bor her hele året, andre tilbringer varmere måneder her, mens andre igjen bare stikker innom mer sporadisk.
481 fuglearter er observert her i landet, men bare 253 har slått seg til med bolig og barn.
Vi har bedt Hans Petter Kristoffersen, fugleentusiast og fuglefotograf, om å gi oss en ukentlig dose fuglekunnskap.