Bokfinkens karakteristiske sang er lik: fru-fru-fru-fru-Borchrevink. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
Artikkelserie: Ukens fugl
Norge har et rikt fugleliv. Noen fugler bor her hele året, andre tilbringer varmere måneder her, mens andre igjen bare stikker innom mer sporadisk.
481 fuglearter er observert her i landet, men bare 253 har slått seg til med bolig og barn.
Vi har bedt Hans Petter Kristoffersen, fugleentusiast og fuglefotograf, om å gi oss en ukentlig dose fuglekunnskap.
Dersom det fortsatt er kuldegrader ute, blir det ikke skikkelig sprut over sangen til bokfinken. Men den kommer.
Ei lydfil med opptak av en typisk bokfinksang finner du nedenfor. Det opptaket gjorde jeg i Skjeberg i 2005.
Bokfinken (Fringilla coelebs) er en kjent og kjær fugl som regnes som en av Norges vanligste arter, og den er utbredt over det meste av landet.
Også her gjelder det at hannen er mer fargerik enn hunnen. Det finnes også en egen bokfink-rase på Kanariøyene som er litt annerledes i fargen. Den nære slektningen bjørkefink (Fringilla montifringilla) er mer tallrik når vi kommer opp i bjørkebeltet, der bokfinken er mindre vanlig.
Særlig om høsten kan vi se enorme flokker med bokfink og bjørkefink på trekk sørover. Det kan dreie seg om flokker på mange tusen individer, og de gjør mye ut av seg når de slår seg ned i enkelte trær.
En del individer overvintrer hos oss, og det er ikke uvanlig å ha enkeltindivider på foringsplassen gjennom vinteren.
Bjørkefink (Fringilla montifringilla) er tallrik i bjørkebeltet. (Foto: Hans Petter Kristoffersen / Skog og landskap)
Bokfinkene er finkefugler som er tilpasset til å spise frø. Reiret legges i greinkløfter og er et ganske solid byggverk.
Finkefamilien er en tallrik familie, men slekten Fringilla har bare de tre arter. Den tredje arten, blåfink (Fringilla teydea), er endemisk for Kanariøyene og den finnes kun på Tenerife, hvor den er tallrik, og på Gran Canaria, der den er mindre vanlig. Blåfinken er som navnet sier nesten helt blå i fjærdrakta.
