Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Mor med årsunge er ei familiegruppe av gaupe.
(Foto: Viltkamera.nina.no)
– Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god
Mye av arbeidet gjøres av frivillige.
Overvåkingen av gaupe i Norge fokuserer i dag på å telle såkalte familiegrupper. Det vil si hunngauper i følge med en eller flere unger.
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 65 årlige familiegrupper.
Registreringene er for det meste gjort ved at publikum melder inn observasjoner til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt. De kan så følge opp med undersøkelser i felt.
Forskere i Rovdata bruker deretter såkalte avstandskriterier (AK) til å gruppere observasjoner og beregne antall familiegrupper i Norge.
Beregningene tar utgangspunkt i kunnskap fra merkede gauper om hvor store områder eller avstander dyra bruker. Presisjonen i beregningene er avhengig av antall observasjoner i et område.
Ved Rovdata har de evaluert overvåkingen på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rovviltforskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk oppdraget med å vurdere metodene.
De foreslår mulige endringer i metodene.
Klima i endring
Overvåkingen står overfor utfordringer framover. Klimaendringene vil nemlig føre til mindre og kortere snødekke i årene som kommer.
– For å sikre at de fleste familiegrupper fortsatt fanges opp, kan løsningen være bruk av et nettverk av viltkamera. Vi kan også ha mer aktive søk etter familiegrupper fra Statens naturoppsyn (SNO), Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF) og andre frivillige når snøforholdene er gode.
Det sier forsker Neri Horntvedt Thorsen i NINA. Han har ledet evalueringen.
– Imponerende
Thorsen forteller at det er unikt at vi hvert år forsøker å få et tall på antall familiegrupper av et stort rovdyr som lever på et så enormt areal som Skandinavia.
– Da er det imponerende at overvåkingen er så god, siden store deler gjennomføres av frivillige som melder inn observasjoner lokalt, sier han.
Forskerne brukte data fra merkede hunngauper og data fra viltkamera til å evaluere metodene som brukes i overvåkingen.
De viser at de aller fleste familiegruppene meldes inn til SNO. De største utfordringene er i områder med dårlige forhold for sporing og i områder med lite folk.
Fant også svakheter
Forskerne fant noen svakheter ved dagens bruk av avstandskriterier til å beregne antall familiegrupper.
– Den største usikkerheten med disse kriteriene er trolig knyttet til at vi forklarer tetthet av gaupe basert på bruk av området. Det i seg selv er til en viss grad påvirket av tettheten av gaupe, sier Thorsen.
Han forklarer at når gaupebestanden går ned, vil hunngaupene forflytte seg over større områder enn når det er mye gaupe.
Dette kan føre til at beregningene viser flere familiegrupper enn det egentlig er når det er få i et område.
– Når det er mange familiegrupper i et område, kan beregningene vise færre familiegrupper enn det egentlig er, sier forskeren.
Bør utforske bruk av DNA
Forskerne mener imidlertid at det i dag ikke er noen realistiske alternativer til å estimere antall familiegrupper fra hele Skandinavia.
– Denne usikkerheten kommer vi dessverre ikke utenom så lenge antallet familiegrupper beregnes fra observasjoner der vi ikke kan gjenkjenne individene. Derfor mener vi at man bør se videre på forsøk med bruk av DNA. Dette som et supplement til dagens metoder, forklarer Thorsen.
DNA kan brukes til å gjenkjenne individer. Det åpner opp for en rekke muligheter til å studere enkeltindivider, slektskap, og deres bruk av områder.
Så langt har vi ikke metodikk på DNA på gaupe som for de andre artene jerv, bjørn og ulv.
Foreslår automatisk gruppering
Forskerne foreslår også flere endringer i utforming og bruk av avstandskriteriene.
Tidligere har dokumenterte observasjoner av familiegrupper blitt gruppert manuelt av Rovdata. Forskerne har nå utviklet en metode som gjør denne grupperingen automatisk. De mener at dette bør bli en del av overvåkingen.
I dagens overvåkning brukes fire ulike kriterier for avstand når familiegrupper skal grupperes, alt etter hvor i landet familiegruppen er påvist.
Hvor store områder gaupene beveger seg over, varierer med hvor de er i Skandinavia. Mye av denne variasjonen kan forklares av hvor mye byttedyr de har tilgjengelig.
Forskerne foreslår en annen tilnærming enn dagens bruk av fire byttedyrkategorier for avstandskriterier.
Vil bruke tall fra jakta
Det nye forslaget baserer seg på antall skutt hjortevilt per arealenhet. Dette som en indeks på tetthet av byttedyr.
– De nye avstandskriteriene er utformet så de endrer seg kontinuerlig i det skandinaviske landskapet fra lave til høye tettheter av byttedyr. En slik metode forutsetter at grupperingen og beregningen av avstanden gjøres automatisk på samme framgangsmåte som er benyttet i denne rapporten. Det vil ikke være mulig å gruppere manuelt, sier Thorsen.
Referanse:
Neri H. Thorsen og John Odden: Evaluering av metoder brukt i overvåking av gaupe. NINA Rapport 2499. Norsk institutt for naturforskning, 2024.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
