Norge og Sverige har brukt felles metoder til gaupeovervåking siden 2013. Bestandens størrelse og utvikling overvåkes hovedsakelig ved å registrere antall familiegrupper av gaupe hver vinter. Det skjer fra 1. oktober og ut februar måned.

Resultatene fra vinterens overvåking presenteres i en ny rapport som Rovdata og Viltskadecenter har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet og Naturvårdsverket.

18 familiegrupper mindre

– Det er estimert at det var 296 familiegrupper av gaupe i Skandinavia i vinter, og det er en nedgang på 18 familiegrupper fra vinteren før. Mens antall familiegrupper fortsetter å øke i Norge, har estimert antall familiegrupper i Sverige falt med 24,5 familiegrupper til i vinter, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata. 

I Norge ble det i vinter påvist 78 familiegrupper. Det er opp fra 71,5 forrige vinter. For Sverige ble det derimot anslått 218 familiegrupper, ned fra 242,5 vinteren før.

Ei familiegruppe består av ei hunngaupe i følge med en eller flere unger. Halve familiegrupper er et resultat av deling mellom land eller rovviltregioner.

Litt over 1.700 gauper

Den samme utviklingen kan vi se på antall individer. Ut fra antall familiegrupper beregnes den skandinaviske bestanden til å bestå av 1.738 gauper. Det er 100 færre enn i fjor.

– Mens den norske bestanden beregnes til 462 gauper, opp cirka 40 fra i fjor, beregnes den svenske bestanden til 1.276 gauper. Det er en nedgang på over 100 dyr fra forrige vinter, forklarer Kindberg.

Referanse:

Tovmo, M. & Frank, J.: Bestandsovervåking av gaupe i 2024. Inventering av lodjur 2024. Bestandsstatus for store rovdyr i Skandinavia. Beståndsstatus för stora rovdjur i Skandinavien. Nr 2-2024.

Om overvåkingen av gaupe

• Rovdata har ansvaret for overvåkingen av gaupe i Norge og for at oversikten over bestanden er best mulig.

• Overvåkingen i Norge utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet. 

• Arbeidet gjøres i samarbeid med de ansvarlige for gaupeovervåkingen i Sverige.

• Gaupene overvåkes med felles metoder i begge land. Overvåkingen er basert på en betydelig lokal medvirkning.

• Bestanden blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år. En familiegruppe består av mordyr i følge med en eller flere årsunger.

• De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Observasjoner av dyr, spor eller sportegn meldes til Statens naturoppsyn (SNO) i Norge og Länsstyrelsene i Sverige. Det er de myndighetene som har ansvaret for oppfølging og kontroll av observasjoner i felt. 

• Ut fra alle dokumenterte og antatt sikre observasjoner av familiegrupper (spor, synsobservasjoner, fotografier og døde unger) beregnes det hvor mange familiegrupper av gaupe som er i begge land.

• Beregningene gjøres ved hjelp av såkalte avstandsregler, som er basert på kunnskap om forflytningsavstander og størrelser på leveområdene til radiomerkede gauper i Skandinavia, eller ved særskilling i felt. 

• Antallet individer i bestanden beregnes ut fra hvor mange familiegrupper det er.

• Lokal medvirkning og tips fra publikum er en meget viktig kilde til informasjon om familiegrupper av gaupe. Rovdata har i samarbeid med Naturvårdsverket i Sverige utviklet et rapportsystem for store rovdyr (Skandobs).

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.