Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Lemen-år: Ny studie støtter gammel teori om lemen
Overforbruk av naturressurser kan forklare svingningene vi opplever hos lemen her i nord.
Lemen er kjent for så mangt, men særlig for de regelmessige svingningene i antall med topper hvert tredje til fjerde år.
(Foto: NINA)
Søte, sinte og til tider ekstremt mange. Lemen er kjent for så mangt, men særlig for de regelmessige svingningene i antall med topper hvert tredje til fjerde år.
En kar som var barn på 1960-tallet, kan fortelle at de konkurrerte om å komme seg lengst ved å hoppe fra ett flatkjørt lemen til det neste i et av toppårene.
Med slike mengder er det kanskje ikke så rart at fenomenet har gitt opphav til flere teorier om hvorfor vi får disse toppene før antallet deretter fullstendig krasjer så det knapt er et lemen å finne i årene etter?
Nye funn støtter 80 år gammel teori
Nå har en gruppe forskere samlet og gått gjennom historiske data fra årene 1977 til 2017 fra Iešjávri på Finnmarksvidda. Funnet støtter den snart 80 år gamle teorien til zoologen Olavi Kalela.
– Dataene støtter ideen om at syklusene er forårsaket av at lemen overforbruker beiteplantene sine slik at lemenpopulasjonen krasjer.
Det forteller forsker Katariina E.M. Vuorinen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun er en av forskerne bak studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Ecography.
Teorien sier at i næringsfattige områder med fjell og tundra vokser det rett og slett ikke nok planter. Det fører til at det ikke er nok mat til å opprettholde et høyt nok antall byttedyr til å opprettholde et høyt nok antall rovdyr til å kontrollere lemen.
Rask vekst i bestandene fører til overbeiting på sommeren. Slik blir det for lite mat til vinteren og vi får en brå kollaps av populasjonen.
I disse områdene ser rovdyr og -fugler kun ut til å spille en begrenset rolle i å regulere disse syklusene. Det står i motsetning til det som skjer i mer produktive områder. Der har rovdyr større påvirkning på smågnagere.
Lemen på massevandring er ingen myte
– Studien vår bekrefter også at lemen har en sterk tendens til å migrere i toppår. Det øker sjansen deres for å overleve når de har spist opp all maten i et område, forteller Vuorinen.
Denne overlevelsesstrategien har ført til at vi iblant støter på nærmest usannsynlige fortellinger. Et eksempel er den fra naturhistorikeren Duppa Croth. Han fortalte om en båtkaptein som etter sigendeSS skulle ha brukt 15 minutter på å seile forbi et stort flak av lemen i Trondheimsfjorden.
Vuorinen forteller at lemen ser ganske dårlig. Derfor ser de kanskje ikke helt hva de begir seg ut på når de legger på svøm i store vann.
Men dersom all maten er spist opp, kan det uansett være deres eneste sjanse til å overleve og spre genene videre – selv om det er stor sjanse for at de bokstavelig talt tar seg vann over hodet.
Hva skjer med lemensyklusene når klimaet endrer seg?
Mildere vintre skaper utfordringer for lemen i nord. De er spesielt sårbare for mildværsperioder på vinteren. Milde perioder skaper islag i snøen. Det gjør at lemen ikke kommer til vegetasjonen under snøen.
Etter en mild vinter kan derfor et forventet toppår utebli eller toppene bli lavere. På lengre sikt kan også planteveksten og konkurranseforholdene endres.
– Så selv om vi har en forklaring på hva som har forårsaket de historiske lemensyklusene, er det mye som er usikkert rundt dette i framtida, sier Vuorinen.
Hør også podcasten Smågnagerne er fjellets hjerte:
Referanse:
Lauri Oksanen, Katariina E. M. Vuorinen mfl.: Norwegian lemmings, Lemmus lemmus: a case for a strong herbivore–plant interaction. Ecography, 2025. Doi.org/10.1111/ecog.07297
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
