Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En nyfødt har har allerede noen gå-lignende bevegelser inne - blant annet svinger den de korte beina i høye kneløft. (Foto: (Bilde fra video copyright: Science/AAAS))
Nyfødte menneskebabyer stabber med refleks-skapte stakkato steg når man holder dem over en overflate.
Italienske og amerikanske forskere oppdaget at to faser av nervecelleaktivering i ryggraden til slike ferske mennesker skaper denne enkle, marsjerende koreografien.
Når barnet blir litt eldre, utvikles ytterligere to faser som perfeksjonerer gangen ved hjelp av mer modnede nervekretser, fant forskerne. De samme nervekommandoene fantes hos dyr som rotter, katter og perlehøns.
- Det støtter hypotesen om at, selv om vi er ulike, kan gange i mange dyr være bygget med utgangspunkt i felles primitive trekk som kan være knyttet til en felles arvet nervekrets, skriver forskerne i tidsskriftet Science.
I videoen forklarer en av forfatterne av studien, professor Francesco Lacquaniti ved University of Rome Tor Verdata og Santa Lucia Foundation, hvordan menneskelig gange kan ha utviklet seg. (Videorettigheter: Science/ AAAS)
De to fasene som dannet nyfødtgangen ble avslørt ved at forskerne registrerte nerveaktiviteten knyttet til 20 ulike muskler i de små kroppene.
Den ene fasen kommanderer beina til å bøye seg og strekke seg igjen, mens den andre fasen får beina til å søke framover.
Så sammenlignet forskerne nerveaktivieteten bak babyenes prøvende skritt med nerveaktiviteten hos litt eldre barn og voksne.
Hos de litt eldre barna som akkurat hadde lært å gå, hadde to nye faser kommet i tillegg, for eksempel en som fikk dem til å løfte tærne før de bøyde beinet.
Etterhvert som barna ble enda større, ble den firefasede nervekretsen stadig sterkere.
Avansert menneske
Som kjent går vi mennesker mye mer elegant på to bein enn andre dyr i verden gjør - vi har utviklet en egen gangart.
Etter smårollingstadiet så forskerne at menneskene tok skrittet i en litt annen utviklingsretning enn de andre dyra de undersøkte gjorde, som rotte, katt, makak og perlehøns.
Kanskje skjer dette for å gjøre rom for avanserte armbevegelser, foreslår forskerne.
Men disse funnene viser at naturen likevel ikke har forkastet den eldgamle bevegelsesarven som vi deler med andre dyr, mener de.
