Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"(Foto. McGovern Institute for Brain Research ved MIT)"
På bildet over ser du tre sebrafinker, en voksen i midten med to fire uker gamle babyer på hver side.
Massachusetts Institute of Technology (MIT) har lagt ut lydfiler på sine sider, og for å høre hvordan den voksne sebrafinken synger, kan du klikke her. For å høre babling fra en babysebrafink, klikk her.
- Bablingen under sanglæringen eksemplifiserer den allment utbredte utforskende oppførselen som vi ofte kaller lek, men som er essensiell for læring gjennom prøving og feiling.
Det sier Michale Fee ved MIT. Sammen med kollegaene har han undersøkt hjernen til unge og voksne sebrafinker.
Øver uavbrutt
- I starten lager babysebrafinkene en svært variabel, bablende sang. De øver seg uavbrutt, til de kan produsere den stereotype, ikke-foranderlige sangen til de voksne, forteller han.
- Denne tidlige variasjonen er nødvendig for læring. Vi ville finne ut om den produseres av en umoden motorkrets i hjernen, eller om det kommer fra en annen krets, sier Fee i en pressemelding.
Resultatene gir noen hint om hvordan fugler, og kanskje også mennesker, lærer ny oppførsel. Forskerne fant nemlig ut at umodne og voksne sebrafinker drives av to forskjellige og separate hjernekretser, heller enn én hjernekrets som sakte modnes.
Antagelse
Tidligere forskning har vist at sebrafinker har to distinkte hjernekretser som er dedikert til sang, en for læring, og en annen – kjent som motorkretsen – for å synge den innlærte sangen.
Skade på den førstnevnte kretsen mens fuglen fortsatt er ung, hindrer videre læring, slik at sangen forblir umoden.
I en voksen fugl som allerede har lært sangen, har det imidlertid ingen effekt på opptredenen hvis læringskretsen blir satt ut av spill.
Forskere har antatt at motorkretsen er like viktig for å produsere babyfuglenes babling, men ingen hadde gjort eksperimenter for å få det bekreftet.
Ukjent motorfunksjon
Forskerne ved MIT bestemte seg for å undersøke saken, og resultatene var overraskende. Når motorkretsen ble satt ut av spill hos babyfuglene, fortsatte de sangøvingen sin.
Dette tydet på at en annen hjerneregion produserte bablingen. Fee og kollegaene mistenkte derfor at en del av læringskretsen har en hittil utent motorfunksjon. Dette fikk de bekreftet ved å vise at når kretsen ble satt ut av spill hos unge fugler, så ble det stille.
Annonse
- Dette forteller oss at synging drives av to forskjellige motorkretser på forskjellige stadier i utviklingen, sier Dimitry Aronov, som er studiens hovedforfatter.
- Vi har lenge visst at disse to signalbanene utvikler seg fysiologisk ulikt på forskjellige tidspunkt, så her er det en elegant parallell mellom våre funksjonelle funn og det vi allerede har visst om anatomi, sier han.
Kan aktiveres igjen
Hva skjer så med læringskretsen når fuglene blir voksne? Det er ikke slik at den forsvinner fordi den ikke er i bruk. MIT-forskerne fant nemlig at læringskretsen beholder sin evne til å drive med babling, selv for voksne fugler.
Når motorkretsen ble satt ut av spill hos voksne sebrafinker, gikk fuglene øyeblikkelig tilbake til babling. Det antyder at læringskretsen kan ta over igjen hvis de sterkere signalene fra motorkretsen blokkeres.
Fee spekulerer i om dette kan gjelde bredere enn for fugleverden. Kanskje kan det si noe om andre former for umoden eller utforskende oppførsel, hos mennesker så vel som hos fugler.
- Hos fugler slutter den utforskende fasen når læringen er fullført. Men vi mennesker kan bruke vår versjon av læringskretsen, prefrontal cortex, til å være oppfinnsomme og lære nye ting, sier han.
