Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Forskerne utstyrte elgene med GPS-halsbånd og andre instrumenter for å måle temperatur, hjerteslag og aktivitet.
Forskerne utstyrte elgene med GPS-halsbånd og andre instrumenter for å måle temperatur, hjerteslag og aktivitet.

Elgen går på sparebluss om vinteren

Elgen senker hjerterytmen og kroppstemperaturen kraftig om vinteren for å spare krefter, viser nye målinger.

Publisert

Om vinteren er det kaldt og begrenset tilgang på mat for elger som lever på den nordlige halvkule. Hvordan takler dyrene dette?

Forskere utstyrte tolv elgkyr med en temperaturmåler i vomma, en hjertesensor under huden og et GPS-halsbånd med sensorer som målte aktiviteten og temperaturen i omgivelsene.

Alle elgkuene var drektige.

Studien ble gjennomført av forskerne ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). De målte hvordan elgenes kroppstemperatur, hjertefrekvens og aktivitetsnivå varierer gjennom et år.

Senker hjerterytmen

Forskerne fant ut at elgen senker hjertefrekvensen betydelig om vinteren.

Den høyeste gjennomsnittlige hjertefrekvensen de målte var 71,9 slag i minuttet i juni, den laveste var 40,5 slag i minuttet målt i mars.

Elgen senker også kroppstemperaturen. Gjennomsnittstemperaturen i juli var 38,64 grader. I mars var den 38,03 grader.

Energiforbruket gikk ned med 60 prosent fra den høyeste verdien om sommeren til den laveste verdien om vinteren.

– Resultatene viser at elgens lavere kroppstemperatur og hjertefrekvens om vinteren er en utmerket strategi for å spare energiforbruket i perioder med kaldere klima og begrenset tilgang på ressurser, sier Anne Randi Græsli.

Studien som nå er publisert i Frontiers in Ecology and Evolution er en del av hennes doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet.

HINN-forskerne Alina Evans, Alexandra Thiel og Anne Randi Græsli ved en bedøvet elg som deltok i prosjektet.
HINN-forskerne Alina Evans, Alexandra Thiel og Anne Randi Græsli ved en bedøvet elg som deltok i prosjektet.

Oppsiktsvekkende forskjeller

Det er første gang forskere har målt elgers hjerteslag og temperatur over et lengre tidsrom, forteller Græsli.

– Vi trodde det kom til å være en forskjell, men vi visste ikke hva vi kunne forvente oss. Det mest oppsiktsvekkende i studien er at elgene kan tilpasse seg til at det er mindre føde tilgjengelig ved å senke hjertefrekvensen så mye.

Græsli sier elger er følsomme for varme. Målingene gir kunnskap om hvordan elger håndterer klimaforandringer og flere sommerdager med høye temperaturer.

Videre i doktorgradsarbeidet skal hun studere hvordan elgene blir påvirket av jakt og andre stressituasjoner.

Referanse:

Anne Randi Græsli mfl: Seasonal Hypometabolism in Female Moose, Frontiers in Ecology and Evolution, 2020. https://doi.org/10.3389/fevo.2020.00107

Studien er utført i Nordmaling i Sverige og er del av et større samarbeid mellom HINN og SLU i Umeå. Fra HINN har doktorgradskandidat Alexandra Thiel og flere forskere fra Institutt for skog- og utmarksfag bidratt.