Kongeørn i Norge (Aquila chrysaetos) overvåkes årlig som del av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. 

Overvåkingen foregår i tolv utvalgte områder spredt utover i landet. Hvert område består av 15 kongeørnterritorier som følges opp med flere besøk i sesongen for overvåking, fra 1. februar til 15. september.

Rovdata har resultatene fra registrert hekkestatus og ungeproduksjon over år, som viser endringer i bestanden.

Færre vellykkede hekkinger og unger

Voksne kongeørner lever i par med store territorier og har som oftest flere reirplasser. For at en hekking skal kunne vurderes som vellykket, må det være observert unger som er eldre enn 50 døgn.

I år er det registrert 44 vellykkede hekkinger og totalt femti unger eldre enn 50 døgn i intensivområdene. Det gir en gjennomsnittlig ungeproduksjon på 0,28 unger per territorium.

Dette er en nedgang fra 2022, da det var sekstito unger fordelt på 50 vellykkede hekkinger, og et snitt på 0,34 unger eldre enn 50 døgn. 

Kongeørn overvåkes både ekstensivt, altså i hele landet, og intensivt, som er i de 12 utvalgte og representative områdene. Disse såkalte intensive områdene er valgt ut for å få en mer nøyaktig oversikt.

– I år hadde intensivområdet Finnmarksvidda desidert høyest ungeproduksjon per territorium, mens det er mindre forskjell mellom de øvrige intensivområdene. Mange hadde lav produksjon, og det var i år ingen vellykkede hekkinger i Møsvatn, som har hatt flere dårlige år i det siste, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata. 

Fortsatt nedgang i mange områder

Seks av de tolv intensivområdene har blitt overvåket siden 1990-tallet gjennom tidligere Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). I TOV-områdene ble det i år produsert i snitt 0,18 unger per territorium, som er ned fra 0,32 i fjor, og det laveste nivået siden 2013.

– Nedgangen i TOV-områdene fortsetter, selv om det er stor variasjon mellom år og område. Vi ser at den gjennomsnittlige ungeproduksjonen i TOV-områdene har falt med 49 prosent fra 1992 og fram til i dag. Årsaken til nedgangen er ikke kjent, sier Kindberg.

Det er mange faktorer som kan påvirke hekkesuksess hos kongeørn, som tilgang på byttedyr, vær og temperatur i hekkeperioden, og trolig forstyrrelser. 

Kraftig snøfall etter at rugeperioden har startet og bløte og kalde vårer kan også påvirke hekkesuksessen negativt.

Stabil voksenoverlevelse

I to av områdene med intensivovervåking (Finnmarksvidda og Fauske) blir det i tillegg samlet inn DNA-materiale for å overvåke eventuelle endringer i den årlige voksenoverlevelsen. 

DNA-basert overvåking er en god metode. Det er fordi kongeørn lever lenge, bruker de samme territoriene i årevis og er monogam.

Forskerne samler inn mytefjær etter fjærfelling og tar prøver fra unger. I år ble det påvist 21 voksne individer på Finnmarksvidda med metoden, mot 18 i fjor. I intensivområdet Fauske ble det påvist 15 voksne individer i år, mot 20 i fjor.

– Årlig voksenoverlevelse på Finnmarksvidda ble estimert til 0,89 i perioden 2012–2023. For Fauske var tilsvarende tall 0,82 fra 2015 til 2023. Det var ingen forskjell i estimert overlevelse mellom år eller kjønn hverken på Finnmarksvidda eller Fauske, forklarer Oddmund Kleven, forsker i Rovdata.

Referanse:

Mari Tovmo og Oddmund Kleven: Overvaking av kongeørn i Noreg 2023. Resultat frå 12 intensivt overvaka område. Norsk institutt for naturforskning, NINA Rapport 2392, 2023

Om overvåkingen av kongeørn:

• Kongeørnbestanden i Norge overvåkes i det som kalles en intensiv og ekstensiv overvåking.
• I den intensive overvåkingen kartlegges hekkestatus og ungeproduksjon i tolv faste områder spredt utover landet for å følge med på endringer i bestanden.
• Hvert intensivområde består av 15 faste kongeørnterritorier som blir fulgt opp i flere årlige besøk.
• I to intensivområder (Fauske og Finnmarksvidda) blir det samlet inn DNA for å overvåke endringer i den årlige voksenoverlevelsen.
• DNA-prøvene analyseres ved NINAGEN hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim
• Seks av intensivområdene har vært overvåket siden 1990-tallet gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV).
• I den ekstensive overvåkingen kartlegges nåværende og tidligere hekketerritorier over hele landet for å få mest mulig oversikt over antall hekkende par. Denne overvåking skjer mindre regelmessig enn den intensive.
• Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• Data fra begge overvåkingsmetoder registreres i Rovbase, som er miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn.
• Dataene ligger til grunn for et populasjonsestimat hvert femte år. 
• Resultatene fra den intensive overvåkinga rapporteres inn til Rovdata for kvalitetssikring, sammenstilling og sluttrapportering.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

• 

  Hjortelusflua har spredt seg til Trøndelag

• 

  Det er ikke ett fett hva elgen spiser

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER