I hundrevis av år ha vi jaktet på skogens konge. Elg er mat, elg er industri og elg er rekreasjon.

Hvert år felles om lag 110 000 elger i Norge og Sverige. Mange av jegere som bruker hund.

Løshundjakt på elg

– Man kan jo tenke seg litt hvordan elgen reagerer når den får en hund i hælene, men vi ville vite eksakt hva som skjer, sier stipendiat Anne Randi Græsli ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Sammen med forskerkollegaer på HINN har Græsli samarbeidet med forskere ved Sveriges lantbruksuniversitet i tillegg til Universitetene i Minnesota og i Århus.

Forskerne dro til Nord-Sverige. Der utstyrte de åtte elger med en temperaturmåler i magen, en hjertesensor under huden og et GPS-halsbånd som viste aktiviteten til elgene.

Forskerne ville utføre løshundjakt på disse elgene og gikk ut til lokale jaktlag og fikk hjelp av dem. Hundene ble også utstyrt med sensorer og så ble informasjonen fra hundene og elgene samkjørt.

Løshundjakt på elg innebærer at en hund slippes og søker etter spor av elg og følger dem frem til elgen.

Når den kommer i kontakt med en elg som står stille og ikke løper unna, heter det at hunden loser, den bjeffer intenst. Jegeren kan da smyge seg inn og skyte elgen.

Store utslag

Rett før jul fikk Anne Randi publisert en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Conservation physiology om denne forskningen.

Konklusjonene fra dataene er klokkeklare.

Kroppstemperaturen til elgene gikk opp når de ble jaget av hund, hjerterytmen økte, elgene beveget seg over fire kilometer lengre og med større hastighet enn de gjorde dagen etter de ble jaktet på, og de hvilte halvannen time lengre enn normalt i dagen etter jakten.

Kan det påvirke kjøttkvaliteten?

Halvparten av forskerne som har jobbet med denne studien, er selv elgjegere, men man trenger ikke være jeger for å kunne tenke seg til at stresset øker for et dyr som blir jaktet på.

For forskerne derimot var det en stor interesse i utgangspunktet for å finne ut hvor stor belastning jegere legger på elgen med det de gjør. For første gang er det slått fast i form av håndfaste data på hvilken måte og i hvilket omfang dyrene stresses opp.

– Hva kan konsekvensene av dette økte stresset være?

– Vi har også gjennomført en liten studie der vi sjekket kjøttkvalitet mot jakt. Hvis dyret blir skadeskutt eller jaktet på over veldig lang tid, kan det gå utover kvaliteten på kjøttet, forteller Græsli.

Noe annet som det er vel verdt å tenke på, er at elgen går på sparebluss på vinteren. Dette kan du lese mer om i denne saken på forskning.no.

– Hvis elgen blir stresset når den er på sparebluss, vil den sannsynligvis bli enda mer stresset enn ellers. Det kan gå ut over kroppsvekten og være negativt for elgstammen. Derfor er det viktig at man tenker over hvor lang jakttid man skal ha i årene som kommer, sier Anne Randi.

Ifølge konklusjonene til Græsli kan dyrenes økte hviletid dagen etter jakt redusere tiden til fôropptak. Det igjen kan muligens påvirke kroppsvekt og reproduksjon hvis jaktforstyrrelsene oppstår ofte.

– I området vi undersøkte har reproduksjonsraten holdt seg stabil de siste 20 årene. Det samme gjelder slaktevekten på dyrene. Det tyder på at det har vært et ganske jevnt jakttrykk der, men dette er noe å tenke på videre, forteller forskeren.

Gode til å komme seg igjen

Selv om elgene åpenbart blir stresset av jakten, er det et par ting som gjør at forskerne ser at den kanskje har blitt vant med dette opp gjennom århundrene.

– I gruppen av elger som ikke var nærme hundene i mer enn ti minutter, så vi at de ikke ble særlig stresset. Det hendte hundene gikk forbi elgene uten at verken pulsen eller kroppstemperaturen økte. Kanskje det en strategi hvor de har tilpasset seg livet som byttedyr og til moderne jakt fra mennesker? Med mindre det er et direkte angrep, er det ikke hensiktsmessig at det utløses en akutt stressrespons eller panikkflukt, tror Græsli.

For de elgene som tydelig ble stresset, viser studien at dyra er gode til å kompensere for dette stresset og komme i balanse igjen.

– Det vi så når det gjelder hviletiden til elgen dagen etter at den har blitt jaktet på, var at det økte energiforbruket de hadde under jakten, ble kompensert for dagen etter. Da hvilte de mer enn de gjorde dagen før jakten, og brukte mindre energi, sier Anne Randi Græsli.

Referanse:

Anne Randi Græsli mfl.: Physiological and behavioural responses of moose to hunting with dogs. Conservation Physiology, 2020. Doi.org/10.1093/conphys/coaa122

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Hvordan er det å vokse opp med Downs syndrom i Norge?

• 

  En av tre ungdommer er utsatt for seksuell trakassering: – Et alvorlig folkehelseproblem

• 

  – Arbeidsgiverne forstår ikke hvilken ressurs gamerne kan være

• 

  Eldre, skeive og usynlige

• 

  Haren sliter med fargen når klimaet endrer seg

• 

  Fem tips for en mer miljøvennlig sommer

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.