Åse Margrethe Sogstad sitt doktorgradsarbeid har gitt ny kunnskap om klauvhelsa hos norske storfe, og om viktigheten av å fokusere på klauvhelse ved bygging og ombygging av løsdriftfjøs.

Risikofaktorer

Bygningsmessige tiltak sammen med regelmessig og kyndig klauvskjæring er av stor betydning for å forebygge klauv- og beinlidelser og dermed bedre dyrevelferd, produksjon av mjølk og kjøtt og inntjening.

Utbredelsen av bein - og klauvlidelser i Norge er likevel lavere enn i de fleste andre land, og de fleste av klauvlidelsene er milde.

Tretten opplærte klauvskjærere beskar og registrerte funn på til sammen 2 665 kyr og 403 kviger i 55 båsfjøs og 57 løsdriftfjøs.

Det ble påvist en rekke risikofaktorer for dårligere klauv- og beinhelse i miljøet i løsdriftfjøs; deriblant for korte og for trange liggebåser, type gangareal og møkkete dyr.

Lavere mjølkeproduksjon

Flere lidelser sto i sammenheng med dårligere fruktbarhetsresultater, andre produksjonssjukdommer, tidligere slakting og redusert kvalitet på slaktet.

Kyr med enkelte lidelser hadde høyere mjølkeproduksjon enn kyr uten disse lidelsene.

Dette kan være et resultat av at de fleste lidelsene var milde, kombinert med at kyr med høy mjølkeproduksjon er vist å være mer utsatt for klauvlidelser.

Tidligere regelmessig klauvskjæring syntes å være positivt for klauvhelsa i båsfjøs, mens resultatene fra løsdriftfjøs viste at regelmessig klauvskjæring ikke nødvendigvis er heldig, trolig grunnet manglende kunnskap om beskjæring i løsdriftfjøs.

Etter at klauvskjæringen i prosjektet var utført, ble det påvist høyere mjølkeproduksjon.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom Norges veterinærhøgskole, TINE BA, Fagsenteret for kjøtt (nå Animalia) og GENO. Prosjektet fikk også midler fra Norges Forskningsråd.