- De “norske” virusisolatene utgjør en egen genetisk slektsgruppe innen småfe-lentivirus, sier Britt Gjerset.

Hun har studert genetisk variasjon hos dette viruset. Viruset kan smitte både geit og sau, og trolig smitter det lettest fra geit til sau.

Ved kartlegging av virusvarianter hos geit og sau får man kunnskap både om utbredelsen av viruset og omfanget av genetisk variasjon.

Slik kartlegging er et viktig redskap for å lage gode prosedyrer for diagnostikk og sykdomskontroll.

Småfe-lentivirus forårsaker caprin arthritt-encefalitt (CAE) hos geit. Denne sykdommen er utbredt blant norske geiter.

Hos sau forårsaker viruset mædi-visna (MV). Mædi-visna ble første gang påvist hos sau her i landet på 1970-tallet, men utbruddene har hatt begrenset omfang.

Kronisk betennelse


Både CAE hos geit og MV hos sau gir en vedvarende betennelsestilstand i dyrenes lunger, jur, ledd og sentralnervesystem. Infeksjonen forårsakes av CAE- og MV-virus, som med en fellesbetegnelse kalles småfe-lentivirus (SRLV).

Opprinnelig trodde man at CAE- og MV-virus var ulike virus som var spesifikke for enten geit eller sau.

Gjerset har sekvensert et fullstendig virusgenom fra en geit med CAE, og resultatet viser at det er klare ulikheter i forhold til sekvenser fra kjente virusisolater hos småfe i andre land hvor infeksjonen forekommer.

- Det er viktig å få oversikt over de virusvariantene som forekommer hos geit og sau i Norge og dokumentere ulikhetene mellom dem. Derfor har man dyrket og sekvensert virusisolater fra dyr både i rene saue- og geitebesetninger og i kombinasjonsbesetninger med sau og geit, sier Gjerset.

Samme hos sau og geit


Sauer som tester positivt for SRLV er mer utbredt enn man har trodd. Oversikter over genetisk slektskap viser at både geit og sau i kombinasjonsbesetninger kan være infisert av den samme virusvarianten.

- Smitten skjer trolig fra geit til sau fordi det er flere SRLV-seropositive geiter enn sauer. Driftsforholdene spiller også en rolle, sier Gjerset.

Virusvarianten har ingen karaktertrekk som er spesifikke for sau eller geit. De samme karakteristiske sykdomsforandringene finnes hos begge artene.

- Norsk SRLV utgjør en egen genogruppe, og man bør ta hensyn til dette når man evaluerer prosedyrer for viruspåvising, sier Gjerset.

Hos norske geiter finner man bare den norske varianten av SRLV. Men hos sauer i Norge kan man i tillegg til norsk SRLV også i mindre grad finne smitte av den kjente virusvarianten som gir mædi-visna i andre land.

- Småfe-lentivirus er en mer variabel virusgruppe enn tidligere antatt. Kontrollprogram for SRLV bør ta hensyn til at geit og sau fungerer som smittereservoarer for hverandre, og bør derfor omfatte begge artene, sier Gjerset.

Bakgrunn:

Britt Gjerset disputerte 14. mai for PhD graden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Lentiviruses of goat and sheep. Genetic characterization and molecular epidemiology”.

Doktorgradsarbeidet er utført ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, seksjon for mikrobiologi, immunologi og parasittologi, Norges Veterinærhøgskole.