Sår på nakken hos storfe. (Foto: Hans Kristian Hansen)
Løsdriftfjøs
Løsdriftfjøs er en type fjøs hvor dyrene kan bevege seg fritt mellom forbrett og liggeavdeling, og hvor antall liggebåser er likt eller større enn antall dyr i fjøset.
I Norge er disse fjøsene aktuelle for drift av melkekyr. Antall plasser ved forbrettet er oftest mindre enn antall dyr.
Ofte kombineres fjøsene med løsninger hvor dyrene også kan bevege seg ut og inn av fjøset som de selv vil.
Alle nye melkefjøs i Norge må bygges som lausdriftfjøs. Etter 2024 skal alt storfe være oppstallet i løsdrift, med unntak for økologiske bruk med en liten besetning.
(Kilde Wikipedia)
Fra 1. januar 2024 skal alle norske melkekyr holdes i løsdriftfjøs.
Det brukes store ressurser på nybygg, men nye bygg fungerer ikke nødvendigvis optimalt.
Dårlig utformede fjøs gir dårlig dyrevelferd som i sin tur kan medføre økonomiske tap for gårdbrukeren.
– Det er viktig at det i planleggingsfasen og under bygging av nye fjøs tas hensyn til hvordan dyras behov best kan ivaretas, sier Camilla Kielland.
Hun har undersøkt hvilke faktorer som kan forårsake såkalte hudlesjoner hos kyr i løsdriftfjøs.
Hudlesjoner kan defineres som alle forandringer i huden fra hårløse partier til sår. Disse hudlesjonene er enkle å observere, og de utvikles over tid.
Smertefulle hudsår
Sår i huden kan være smertefulle, alt etter graden av skade. Slike sår kan være tegn på dårlig stell, men de kan også gi indikasjoner på feilmontert fjøsinnredning.
Kielland gjennomførte en besetningsstudie i 232 løsdriftbesetninger med i alt 2335 dyr. Her ble forekomst av hudlesjoner på nakke og ben hos dyra registrert i tillegg til innredningsdetaljer som for eksempel utforming av liggebåser og fôrbrett.
De 232 gårdbrukerne som var med i prosjektet måtte besvare et spørreskjema hvor de skulle vurdere 21 potensielt smertefulle tilstander hos ku. Formålet var å kartlegge gårdbrukernes holdninger til smerte hos dyr og deres empati overfor dyr med smerte.
Kunnskap og gode holdninger gir godt stell
Ved hjelp av statistiske modeller ble relevante risikofaktorer for hudlesjoner identifisert.
Gårdbrukerens holdning til smerte hos dyr ble inkludert i alle beregningsmodellene for å finne ut om stellfaktoren påvirker forekomsten av sår i huden hos kyr i noen grad.
– Stellfaktoren er avhengig av gårdbrukerens kunnskap om dyr og holdninger til dyr generelt. I tillegg virker også gårdbrukerens personlighet inn på denne faktoren, sier Kielland.
Det er fra før registrert at det er en sammenheng mellom en persons holdning til dyr og måten vedkommende håndterer dyr på.
Drift og bygg
Camilla Kielland.
Driftsmåte, byggtekniske detaljer og individuelle forhold påvirker sårforekomst.
Risiko for hudlesjoner kan være relatert til driften, for eksempel gårdbrukerens holdninger til dyr, fôringsfrekvens og bruk av strø i liggebåsene.
Annonse
De kan også være knyttet til innredningsdetaljer som båslengde og type liggeunderlag. Til sist er det forhold ved kua selv som er årsak til at skader oppstår, slik som for eksempel skulderhøyde, hold og halthet.
– Forekomst av hudlesjoner kan både brukes som et indirekte mål på dyrenes velferd og til å gi praktiske råd om hvordan dyrevelferden kan forbedres, sier Kielland.
– Dette kan komme til nytte både i eksisterende fjøs og når nye husdyrrom og innredningssystemer skal bygges fram mot 2024 og videre framover, fortsetter hun.
Bakgrunn:
Camilla Kielland disputerte 15. oktober 2010 for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ” Risk factors associated with dairy cattle welfare in cubicle housing”.
