Gentest-firmaer
I Danmark finnes det en rekke firmaer som gir kundene løfter om at en gentest kan hjelpe dem med å optimere effekten av kosthold og trening. I tillegg til AthGene gjelder det for eksempel DNALife og Diet & Genes.
I USA og Europa er det forbudt for firmaer å fortelle kundene om genetisk sykdomsrisiko.
Opplyser ikke om sykdom
AthGene opplyser ikke hvilke sykdommer man er disponert for. Man får bare noe høre om hvordan de genvariantene som er relatert til stoffskifte, kroppsbygning og fysisk potensial.
Slik rangordner AthGene den vitenskapelige evidensen
På AthGene.com har firmaet klassifisert sin informasjon med bokstavene A, B, C og N, alt etter hvor solid evidensen er.
Jeg fikk for eksempel vite at jeg er genetisk lite effektiv i forbrenningen av karbohydrater:
«Når du spiser karbohydrater, har kroppen problemer med å bruke dem og kan komme til å lagre dem som fett – særlig de enkle karbohydratene», leser jeg.
Evidensen har fått en B.
Sammenlignet med karakteren A er studiene som konklusjonen er bygget på, mindre, færre eller bare testet på en enkelt befolkningsgruppe.
B er likevel «fortsatt en sterk score og vil sannsynligvis ha en betydelig effekt».
AthGene: Vi er åpne om evidens
Hvis det står N ved en kategori eller en genvariant, er forskningen helt ny.
– N-kategorien er resultater vi synes er interessante, men de kan endre seg i de kommende årene, sier Kathryn Anderson.
– Vi presenterer det ikke som en vitenskapelig kjensgjerning. Vi er åpne om det og forteller kundene hvor mye forskning som ligger bak.
Den meste informasjonen på AthGene.com er klassifisert med B eller N.
Appetitten min er over middels, og jeg har genetiske anlegg for å bli overvektig hvis jeg spiser mye brød, pasta og ris.
Men gentesten forteller også at jeg er flink til å forbrenne fett. Jeg passer til all slags trening, både sprint, langdistanse og styrke. Dessverre er jeg tilbøyelig til å få vevsskader, og jeg er også disponert for en trøblete mage:
«Genetisk har du en større risiko enn gjennomsnittet for å oppleve fordøyelsesproblemer som er forbundet med irritabel tykktarm. Det kan føre til symptomer som oppblåsthet, magesmerter, kramper, diaré og forstoppelse», kan jeg lese i testen.
Jeg har hele åtte genvarianter som disponerer for irritabel tykktarm og gass i magen. I tillegg har jeg anlegg for å svette mye og illeluktende.
Passer til å drikke
Det finnes gode nyheter også: Jeg kan drikke store mengder alkohol uten å bli dårlig. Men det kan jo føre til at jeg drikker for mye:
«Du bør være forsiktig med alkoholinntaket, for du er mer tilbøyelig til langsiktige, negative konsekvenser som alkoholisme, høyt blodtrykk og høyt kolesterol hvis du drikker for mye», er advarselen fra firmaet AthGene, som har kartlagt genene mine.
For en måneds tid sendte firmaet en spyttprøve til et laboratorium i Sør-Korea. Nå har jeg fått svar på testen. På AthGene.com kan jeg finne opplysninger om alt fra hvilke vitaminer jeg er disponert for å mangle til hvilken treningsform som passer best til meg.
Offisielle anbefalinger passer ikke til alle
Poenget er at mer tilpasset trening og kosthold kan gjøre meg raskere, sterkere, tynnere og sunnere.
AthGene vil gi kundene muligheter for å utnytte sitt genetiske potensial, sier firmaets vitenskapelige leder, Kathryn Anderson, som har en bakgrunn som postdoktor ved Københavns Universitets Center for Stamcelleforskning, DanStem.
– Vi vil hjelpe folk med å bedre sin helse. Myndighetenes offisielle anbefalinger passer ikke til alle, for det er veldig individuelt hvordan vi forbrenner karbohydrater og lagrer fett. Det er avhengig både av genetikk og miljøfaktorer, forteller Anderson.
– Hvis man tar genetikken i betraktning, kan man få mer ut av trening og kosthold. Myndighetenes anbefalinger er basert på et gjennomsnitt som mange mennesker faller ved siden av, fortsetter hun.
Genforskning i bevegelse
AthGenes idé er ikke grepet ut av det blå. Den har oppstått fordi det i det siste tiåret har kommet mer og mer kunnskap om hva små variasjoner i genene våre gjør oss disponert for.
Variasjonene i genene våre gjør oss til dem vi er. Noen gener styrer øyefarge, hårfarge og skostørrelse. Andre har betydning for om vi får fettvalker på magen eller en stor bakdel, om vi er best i sprint eller maraton, eller om vi får store muskler når vi pumper jern.
Forskere vet mer og mer om hvorfor noen mennesker får mer ut av å trene enn andre, og hvorfor noen blir overvektig bare de ser på en kake, mens andre kan fylle opp med søte saker uten å legge på seg.
Likevel er flere forskere skeptiske til slike tester.
– Forskningen er ikke klar for skreddersydd kosthold
En av skeptikerne er Tuomas Oskari Kilpeläinen. Han er førsteamanuensis ved Københavns Universitets Avdeling for Metabolsk Genetikk og forsker på bruk av genetiske markører for å forebygge type 2-diabetes.
– På grunn av bestemte genvarianter kan noen mennesker trenge større livsstilsendringer og en annen form for trening enn andre, sa Kilpeläinen til videnskab.dk i 2014.
Likevel er Kilpeläinen skeptisk til AthGenes gentester.
– Forskningen er fortsatt kommet så langt at vi kan skreddersy trening og kosthold til genene. Det er mer ansvarlig å vente på mer forskning før man tilbyr en slik test, sier Kilpeläinen.
Mangler kunnskap om genvarianter
Likevel er AthGene inn på noe: Genene har betydning for hvor mye man får ut av å trene, sier Tuomas Oskari Kilpeläinen.
– Alle har nytte av å trene, men noen får mer ut av det enn andre. 20–50 prosent av forskjellen på hvor mye mennesker får ut av å trene, er genetisk bestemt, forteller han.
Forskerne vet bare ikke nok om hvilke gener som spiller inn.
– Vi har ikke funnet genene som avgjør forskjellene, sier Kilpeläinen.
Bare noen varianter blir kartlagt
AthGene baserer sine råd på internasjonale forskningsdatabaser som NCBI, som inneholder tusenvis av genstudier fra vitenskapelige tidsskrifter.
AthGens test kobler 240 000 genvarianter til forskning på kroppsvekt, muskelsammensetning, kondisjon og stoffskifte.
Det høres mye ut, men det er fortsatt bare en liten del av variasjonen i genene.
Andre genvarianter kan påvirke responsen på trening og kosthold. Mange av dem er fortsatt helt ukjente, påpeker Tuomas Oskari Kilpeläinen.
Dessuten er det vanskelig å finne noe presist om hvilken betydning de enkelte genvariantene har. For genene påvirker hverandre.
– Betydningen av en enkelt genvariant er sannsynligvis veldig liten. Det er kombinasjonen av mange varianter som har betydning, sier Kilpeläinen.
– Det er veldig vanskelig å studere hvordan genene interagerer med hverandre.
Geners samspill er kompleks biologi
Kilpeläinen utelukker ikke at vi en gang i fremtiden kan optimere og skreddersy kosthold og treningsprogrammer til den enkelte. Men det vil gå minst ti år før det blir mulig:
– Det er veldig kompleks molekylærbiologi, men i de kommende årene vil det nok komme flere resultater, sier han.
Kilpeläinen får støtte av Thomas Meinert Larsen, som er førsteamanuensis ved Københavns Institut for Idræt og Ernæring. Vi vet fortsatt ikke nok til å skreddersy individuelt kosthold, mener han.
– Men vi lærer mer og mer om å tolke de store datasettene fra genstudiene, så muligheten er der, sier Larsen, som har forsket på de genetiske årsakene til fedme.
Skreddersydd medisin er mulig
I helsevesenet er det en trend mot behandling som er skreddersydd til pasientenes genetiske profil.
Ulike genvarianter får oss til å reagere ulike på medisiner, og legene bruker allerede metoden ved kreftsykdommer og bindevevssykdommer. Men det er annerledes med kosthold, sier Thomas Meinert Larsen.
– I legemidler bruker vi et bestemt molekyl, og vi vet nøyaktig hvordan det virker. Vi vet hvilket protein molekylet påvirker. Men når vi spiser, kommer tusenvis av ulike molekyler inn i kroppen. Det er utrolig vanskelig å studere interaksjonen mellom mat og gener, forklarer han.
Mat påvirker folk forskjellig
Kjeld Hermansen er forskningsoverlege og professor ved endokrinologisk avdeling ved Aarhus Universitetshospital. Han forsker på ernæring og type 2-diabetes. Han er også skeptisk til AthGene-testen.
– Det er riktig at det er stor variasjon i hvordan et måltid påvirker blodsukker og forbrenning hos ulike personer. Det har helt klart noe å gjøre med genetisk bakgrunn, men jeg er skeptisk til hvor mye en slik gentest kan gi svar på, sier Hermansen.
Han vil ikke si for mye om selve gentesten, for han er ikke spesialist på genetikk. Men han vet mye om ernæring, fedme og type 2-diabetes, som er en sykdom der kroppen har problemer med å konvertere sukkerstoffer til energi. I stedet hopes sukkerstoffene opp i blodet og gir høyt blodsukker.
Man kan godt være genetisk disponert for fedme og type 2-diabetes, men:
– Den genetiske bakgrunnen forklarer relativt lite. De genene vi kjenner i dag, gir bare 5–8 prosent av forklaringen på hvorfor noen utvikler fedme og type 2-diabetes. Miljømessige faktorer, hvor mye du har trent i løpet av livet, hva du spiser, om du røyker, drikker alkohol og alt mulig annet er også viktig, sier Hermansen.
AthGene vil demokratisere gentester
AthGenes vitenskapelige leder, Kathryn Anderson, anerkjenner at det er hull i den nåværende kunnskapen om samspillet mellom genetikk, kosthold og trening.
– Det er riktig at genene kan påvirke hverandre og at mye av gen-interaksjonen fortsatt ikke er kjent. Det er noe vi er veldig interessert i å se på, sier hun.
– Vi utvikler hele tiden konseptet vår og oppdaterer plattformen vår etter hvert som ny kunnskap blir publisert. Det er en måte å demokratisere gentester og den kunnskapen som finnes om gener.
En gentest er god underholdning
Når gentesten er ferdig, kan du gå inn på sin personlige profil på AthGene.com og se hvor solid evidensen er for at de genvariantene du har, er relatert til for eksempel sammensetning, kroppsvekt, appetitt, koffeinfølsomhet og vitaminopptak.
De forskerne vi har snakket med, fraråder bruk av gentesten til å velge et bestemt kosthold, og de tror ikke testen kan noe om evnene innen bestemte idretter.
Men AthGenes elektroniske plattform inneholder mye forskningsbasert informasjon om helse og genetikk. Informasjonen blir løpende oppdatert av AthGenes vitenskapelige medarbeidere i takt med nye studier.
Journalisten er imponert – men endrer ikke vaner
Personlig er jeg imponert over hvor profesjonelt og vitenskapelig AthGenes medarbeidere går til verks.
Selv om flere forskere påpeker testens begrensninger, har det vært underholdende å få innblikk i hvordan genvariantene kan påvirke kroppen.
Informasjonen har likevel ikke fått betydning for min hverdag; jeg har ikke endret på vanene innen verken trening eller kosthold.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
