Du kan kanskje nøye seg med å trene bare en gang i uken og fortsatt oppnå de helsemessige gevinstene, viser ny forskning.

Trening én gang i uka er nok til å forlenge livet

De som presser all treningen inn på noen få økter i helgen har lavere risiko for å dø av hjertesykdommer og kreft enn de som ikke trener. En begrenset innsats har altså også en effekt, påpeker dansk forsker.

11.1 2017 04:00

Trening er sunt, men en travel hverdag gjør at mange ikke har tid til å trene 2,5 time i uken, slik WHO anbefaler – i hvert fall ikke fra mandag til fredag.

Derfor presser mange all treningen inn i helgeprogrammet. De trener 2,5 timer moderat eller 75 minutter intensivt på en eller to økter.

Nå viser forskning at denne treningsformen også gir lavere risiko for å dø av hjertesykdommer og kreft sammenlignet med de som er inaktive.

De har også lavere risiko for å dø tidlig av andre årsaker, selv om treningen ikke følger forskernes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet.

Den nye studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA.

Stor gevinst ved helgetrening

Per Bendix Jeppesen er forsker ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet i Danmark, og han har lest den nye studien.

Han mener den er spennende.

– Selv om det er bedre å fordele treningen over hele uken – også i forhold til restitusjon – viser studien tydelig at det er bedre enn ingenting. Det skal ikke så mye til før vi ser en effekt, sier han.

Kan spare deg tid

Per Bendix Jeppesen forsker på intensiv trening for pasienter med diabetes. Han synes det er synd at den nye studien ikke skiller mellom ulike treningsformer.

– Intensiv trening kan være praktisk for personer som har dårlig tid, sier Jeppesen.

Jeppesen påpeker at den nye studien er basert på spørreskjemaer, og at den bør følges opp av forskning der forsøksdeltakernes trening overvåkes.

Gjelder både menn og kvinner

Professor Jørn Wulff Helge fra Center for Sund Aldring ved Københavns Universitet har også lest den nye studien.

Han er enig i at resultatene er interessante.

– Forskerne har tatt utgangspunkt i en Harvard-studie som har veldig solide data. Det er et stort datasett, og derfor kan de også se at effekten er den samme for både menn og kvinner, noe som jo er interessant i seg selv, sier Helge.

Ikke det beste for alle

Helge påpeker likevel at man bør være varsom med langvarig og intens trening i helgene.

– Det passer ikke for sofaslitere. Det er for folk som er i god form, men kanskje har dårlig tid på grunn av barn eller karriere, påpeker han

– Selv om denne formen for trening ikke er optimal, kan man oppnå en helsemessig effekt.

63 500 personer ble spurt

I den nye studien har forskerne fra Loughborough University, England, gravd i spørreskjemaer fra perioden 1994 til 2008, der briter har svart på spørsmål omkring blant annet trening.

I alt 63 591 personer er inkludert i studien.

Dette ble sammenlignet med dødsårsaker for de 8802 personene som døde i tiden som fulgte.

2780 døde av hjertesykdommer, mens 2526 døde av kreft.

For de som la ned store mengder trening i helgene, var risikoen 30 prosent lavere enn for inaktive voksne. Tallet for hjertesykdommer var 40 prosent, for kreft 18 prosent.

Regelmessig trening er best

Risikoen for dødsfall i en periode er altså redusert markant blant de personene som fikk trent i helgene.

– Frekvens ser ikke ut til å bety så mye for å redusere risikoen for sykdommer, så lenge man trener nok. Men det aller beste er å trene regelmessig, forteller hovedforskeren bak studien, Gary O’Donovan, i en pressemelding. Han er forsker ved Loughborough University i England.

Kilde:

Association of «Weekend Warrior» and Other Leisure Time Physical Activity Patterns With Risks for All-Cause, Cardiovascular Disease, and Cancer Mortality, JAMA (2016), doi: 10.1001/jamainternmed. 2016.8014

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.