Flere studier finner at styrketrening kan bremse aldring i hjernen. Ingen kan så lang forklare hvorfor.

Styrketrening er bra for hjernen

Sjansen for å bremse demens er større om du løfter vekter enn om du driver med hjernetrim, ifølge australsk forskning. 

17.11 2016 04:00

Det hjelper ikke med noen slappe tøyningsøvelser. Men intens styrketrening som gir sterkere muskler ser ut til å være bra for hjernen.

Forskerne ved Universitetet i Sydney har studert 100 personer mellom 55 og 68 år som hadde en mild kognitiv svekkelse (MCI) og høy risiko for å utvikle demens eller Alzheimers sykdom.

De som deltok i studien ble delt inn i fire grupper. En gruppe trente vekter og en trente sittende tøyningsøvelser. En gruppe fikk reell hjernetrim på en datamaskin mens den siste gruppen så på dokumentarvideoer og ble stilt noen enke spørsmål i etterkant.

Det skal være tungt

Det var kun den gruppen som drev med vektløfting som viste tydelige forbedringer i hjerneaktivitet.

Dette ble blant annet målt med tester som blir brukt på pasienter som er i ferd med å utvikle Alzheimers.

De som drev med styrketrening løftet vekter to ganger i uken. Jo sterkere de ble, jo mer økte intensiviteten i øvelsene. 

Gruppa som drev med tøyningsøvelser gjorde ikke øvelser som økte hjertefrekvensen deres mye.

Nettopp det å trene ofte og med høy intensivitet mener førsteforfatter av studien, Yorgi Mavros, er hemmeligheten. Men forskeren mener det trengs mer forskning på dette området for å forstå de underliggende mekanismene. Hvorfor et sterkere skjelett gir bedre kognitive funksjoner kan ikke forskerne svare på.

Skannet hjerner

Også andre forskergrupper har det siste året kommet med resultater som tyder på at styrketrening kan bidra til å bremse demens.

Den kanadiske forskeren Teresa Liu- Ambrose, University of British Columbia, lot et hundretalls kvinner som var i ferd med å utvikle demens trene to ganger i uken. Den ene gruppen trente lette styrkeøvelser og resten gikk på tur. Resultatene tydet på at de kvinnene som hadde trent vekter minst to i ganger i uken viste mindre tegn på aldring i hjernen under hjerneskanning enn de som hadde trent kondisjon.

Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har vist at såkalt aerob trening, for eksempel sykling, svømming, jogging og dansing, er bra for eldre med dårlig hukommelse. De forklarer det med at trening øker blodstrømmen til hippocampus, et område i hjernen som spiller en viktig rolle for hukommelse og læring.

Det er aldri for sent

Flere eldre bør trene styrketrening, også de som ikke kjenner at hukommelsen svikter.

Og for dem som trodde at de var for gamle, finnes det godt nytt fra norsk forskning.

Forskere ved NTNU har sammenliknet friske 20-åringer med 70-åringer som driver med styrketrening. Resultatene ga forskerne hakeslepp, skriver NRK. De fant at det faktisk ikke er så stor forskjell på musklene til de unge og de eldre.

– 70-åringer har lignende potensial for fremgang i treningen som 20-åringer, mener NTNU-forskerne. Faktisk kan 70-åringer få muskelstyrken til en 20-åring. Om de trener riktig.

Lurt å begynne tidlig

Allerede i 30-årsalderen begynner vi å miste muskelmasse hvis vi ikke er aktive. Hvert år forsvinner om lag en prosent muskelmasse hvis vi ikke kompenserer med styrketrening. Dette får igjen store konsekvenser jo eldre vi blir.

– Med mindre muskelstyrke kan dagligdagse gjøremål som å gå i trapper, løfte bæreposer eller å komme seg opp fra sengen, bli et stort problem. I tillegg svekkes balanseevnen med årene, sier Hilde Lohne-Seiler ved Norges idrettshøgskole til forskning.no.

Referanse

Yorgi Mavros, m. fl: Mediation of Cognitive Function Improvements by Strength Gains After Resistance Training in Older Adults with Mild Cognitive Impairment: Outcomes of the Study of Mental and Resistance Training, Journal of the American Geriatrics Society, 2016 Doi: 10.1111/jgs.14542 Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.