Meike Bartels har forsket på lykke i mange år. Hun mener at gener har mye å si for hvordan du takler hendeler i livet.(Foto: Maria Sbytova/Shutterstock/NTB)
Genene dine har mye å si for hvor lykkelig du er
Meike Bartels er en av verdens ledende forskere på lykke. Hun mener genene forklarer hvorfor noen er mer tilfreds med livet enn andre. Og hvorfor to mennesker med depresjon kan trenge helt ulik behandling.
Hvorfor er noen mennesker glade lerker mens andre er sorgfugler?
Man skulle tro svaret var enkelt: Fordi noen bare har det bedre. De har snillere foreldre, flere venner, mer penger og et bedre utseende.
Samtidig vet vi at dette ikke alltid stemmer.
Noen mennesker føler lite mening og tilfredshet i livet, selv om de objektivt sett lever i en idyll. Andre er fornøyde og optimistiske, til tross for at livet har vært strødd med sykdom og problemer.
Hvordan henger dette sammen?
Spørsmålet har fascinert professor Meike Bartels ved VU University Amsterdam i årevis.
Ikke bare fordi hun er grunnleggende nysgjerrig på hvordan psyken vår virker. Men fordi en større forståelse av lykke trolig vil gi oss bedre behandling for depresjon og andre psykiske problemer.
Mange av Bartels studier handler om såkalt well-being.
Well-being er ikke helt lett å definere. Det er faktisk så komplisert at norske forskere ikke har funnet på noen god oversettelse av ordet.
Begrepet er en slags samlebetegnelse for positive følelser, som lykke, velvære, tilfredshet, mestring og en fornemmelse av mening i tilværelsen.
De siste åras forskning har tegnet et stadig klarere bilde av at slik lykkefølelse er viktig. De som skårer lavt på denne lykkefølelsen har større risiko for depresjon, psykiske og fysiske helseproblemer og for tidlig død.
Samtidig har vi også fått en bedre forståelse av hva som avgjør hvor mye lykke vi føler.
Meike Bartels er professor ved VU University Amsterdam .(Foto: Ingrid Spilde)
– Alltid gener og miljø
– Det er alltid et samspill mellom gener og miljø, sier Bartels til et stappfullt forelesningsrom ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er på visitt hos kollegaer ved universitetet.
For noen tiår siden ble både personlighet og psykisk helse betraktet som nærmest rent miljøbestemt. Barn ble preget av foreldrene og hendelser i barndommen.
Men så kom en rekke tvillingstudier som satte arv uttrykkelig på kartet.
Forskere undersøkte eneggede og toeggede tvillingpar. Noen av dem vokste opp sammen, mens andre var blitt skilt ved fødselen og bodde i forskjellige hjem. Dataene avslørte et interessant mønster.
Annonse
Like gener - lik lykke
Eneggede tvillinger, som altså har like gener, skåret forbausende likt på lykkefølelse, selv om de hadde vokst opp under helt forskjellige forhold.
Toeggede tvillinger, som bare deler rundt halvparten av genene, var derimot mye mer forskjellige. Også dersom de vokste opp i samme familie, og altså delte veldig mye av miljøet.
Det var faktisk slik at eneggede tvillinger i forskjellige hjem ofte hadde likere nivå av lykkefølelse enn toeggede tvillinger i samme hjem. Lignende resultater gjelder for depresjon.
Dette betyr så klart ikke at miljøet er uten betydning.
– Selvfølgelig er traumer og misbruk store risikofaktorer for å utvikle depressive symptomer, sier Bartels til forskning.no.
Men i de fleste tilfeller er genene avgjørende for hvordan vi reagerer på traumene.
Det gjør også at to pasienter med depresjon kan trenge helt forskjellig behandling, tror Bartels.
Persontilpasset medisin
– Jeg tror det har vært for lite oppmerksomhet på variasjonen mellom mennesker, sier hun.
Det er allerede funnet mange gener som er knyttet til både lykkefølelse, depresjon og andre psykiske problemer. Ved å kartlegge genene til en pasient, vil det være mulig å se om en pasient er spesielt sårbar. Det kan igjen ha konsekvenser for behandlingen.
En person med mye genetisk sårbarhet vil kanskje få depressive symptomer uten å ha støtt på store vanskeligheter i livet. Da er det ikke nødvendigvis så nyttig om behandleren fortsetter å lete etter skjulte barndomstraumer.
Annonse
Bartels tror vi i framtida kan få hvert vårt genetiske pass.
Fra uvirksomt til direkte giftig
– Det er som et kredittkort som inneholder informasjon om genotypen din, som kan forutsi responsen på en behandling.
Slik genetisk informasjon brukes allerede inne noen typer behandling med legemidler, forteller professoren.
– Dette gjelder for eksempel antidepressiver. For noen mennesker vil medisinen rett og slett ikke virke, fordi metabolismen deres bryter ned stoffene før de kommer fram til områdene de skulle ha effekt.
I enkelte tilfeller kan visse gener til og med gjøre at en medisin blir giftig.
Dette gjelder for eksempel såkalte tiopuriner, som brukes i behandling av leukemi og noen autoimmune sykdommer. For mennesker med spesielle gener må dosen reduseres til en tidel.
Men mye gjenstår. Foreløpig er den genetiske informasjonen for upålitelig til å kunne brukes i behandling av pasienter med depresjon og andre psykiske plager.
– Jeg tror det bare er et spørsmål om tid før vi kommer dit, sier Bartels.
– Men noen mener det aldri kommer til å bli pålitelig nok.
Begge veier
Forskerne trenger også mye mer kunnskap om hvordan lykkefølelse og depresjon virker inn på hverandre. Skyldes psykiske problemer mangel på lykke? Eller har du lite lykkefølelse fordi du ble deprimert?
Annonse
Foreløpig har studiene gitt forvirrende svar:
Det ser ut til at høna og egget løper i ring, og sammenhengen går begge veier. For noen kan manko på lykkefølelse føre til depresjon, for andre er det depresjonen som gir lite lykke.
Det gjør saken komplisert.
– Men på den annen side betyr det at vi kan behandle problemet fra begge sider, sier Bartels.
Individuelle behov
De som er genetisk disponert for depresjon har kanskje best hjelp av antidepressiva som endrer biologiske prosesser som er involvert i sykdommen.
Mennesker med en klar genetisk disposisjon for lite lykkefølelse kan derimot kanskje behandles ved å øke miljøfaktorene som er knyttet til slike positive følelser. Forskning har for eksempel vist at gode boforhold og sosial kontakt er forbundet med mer lykkefølelse.
På den annen side trengs det mye mer forskning før vi vet hvordan slike tiltak kan hjelpe pasienter. Behovene ser nemlig ut til å være veldig individuelle.
Noen har for eksempel behov mange gode venner som de treffer ofte. Andre trenger bare en. Og det finnes kanskje ikke noe svar på om det er best å vokse opp i byen eller på landet.
Følger drømmen fordi du er lykkelig
Det å øke lykkefølelsen kan kanskje fungere som persontilpasset forebyggende medisin, mener Bartels, som sammenligner med hjertesykdom.
– Hvis du vet at du har høy genetisk risiko for hjertesykdom, kan du endre livsstil og kanskje oppheve risikoen, sier hun.
Tenk deg for eksempel at du sliter med ensomhet og depressive følelser. Dersom du kan styrke din lykkefølelse tilstrekkelig, vil du kanskje få nok overskudd til å søke kontakt med andre. I beste fall kan dette vippe deg ut av ensomheten, med den følge at depresjonen letner?
Annonse
– Mange tenker at du blir lykkelig av å følge drømmen din i livet. Jeg tror det kan være omvendt, at folk må være lykkelige for å følge drømmen sin.
Bartels vedgår imidlertid at ikke alle er enige i disse tankene.
Hun møter ofte motstand fra psykiatere når hun argumenterer for å styrke lykkefølelse for å forebygge psykisk sykdom.
Andre fagfolk vil reagere på tankene om at lykken bestemmes nesten like mye av gener dine som av miljøet.
Bartels står like fullt på sitt.
– Det er mange veier til Roma, og jeg tror at psykiatrien i dag ikke bruker alle veiene.
