Det er ukontroversielt å si at øyefargen er arvelig. Over 90 prosent arvelig, faktisk. Men når du kommer til mer psykologiske faktorer, for eksempel kroppsvekt eller skoleresultater, blir det vanskeligere for folk å forstå hvor arvelig dette er, mener Robert Plomin. Han mener at også skilsmisser kan forklares genetisk. –Skilsmisse er heller ikke bare noe som skjer deg. (Foto: Tron Trondal)
Det er ukontroversielt å si at øyefargen er arvelig. Over 90 prosent arvelig, faktisk. Men når du kommer til mer psykologiske faktorer, for eksempel kroppsvekt eller skoleresultater, blir det vanskeligere for folk å forstå hvor arvelig dette er, mener Robert Plomin. Han mener at også skilsmisser kan forklares genetisk. –Skilsmisse er heller ikke bare noe som skjer deg. (Foto: Tron Trondal)

– Foreldre betyr noe i barns liv, men de gjør ingen forskjell

Hvis foreldre tror at de kan forandre barn gjennom oppdragelsen, tar de helt feil. Det viktige foreldre gir barna er gener, mener Robert Plomin.

Published

Professoren er psykolog og forsker på atferdsgenetikk ved King's College i London. Han har nylig gitt ut boka «Blueprint: How DNA makes us who we are». Her oppsummerer han 45 år med forskning på hvordan våre gener påvirker livene våre.

Hans budskap er at forskjeller i DNA er hovedårsaken til systematiske forskjeller mellom folk.

Plomin var en inspirator for sosiologen og komikeren Harald Eia som lagde serien «Hjernevask» i 2010.

Serien handlet om hvorvidt arv eller miljø har størst betydning for hvordan vi mennesker utvikler oss. Den ble svært omstridt, særlig blant samfunnsvitere.

Nylig var Plomin invitert til det samfunnsvitenskapelige fakultetet i Oslo for å holde årets Eilert Sundt-forelesning. Eia ledet debatten etterpå.

Da sosiologen, komikeren og forskningsformidleren Harald Eia lagde serien Hjernevask i 2010 intervjuet han Robert Plomin. – Plomin ble mitt «point of no return». Etter å ha lest ham var det umulig å gå tilbake å se verden slik jeg tidligere hadde sett den, sa Harald Eia denne uken. Han var da invitert til Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo for å lede en panel av norske forskere som skulle kommenterer Plomins foredrag. (Foto: Tron Trondal)
Da sosiologen, komikeren og forskningsformidleren Harald Eia lagde serien Hjernevask i 2010 intervjuet han Robert Plomin. – Plomin ble mitt «point of no return». Etter å ha lest ham var det umulig å gå tilbake å se verden slik jeg tidligere hadde sett den, sa Harald Eia denne uken. Han var da invitert til Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo for å lede en panel av norske forskere som skulle kommenterer Plomins foredrag. (Foto: Tron Trondal)

Foreldre kan slappe mer av

Foreldre blir bombardert med beskjeder om at hvis de gjør den ene eller andre feilen i barneoppdragelsen, kan barnet i verste fall bli ødelagt for alltid.

Virkeligheten er ifølge Plomins at det meste som skjer et barn, er utenfor foreldrenes kontroll.

– Det er bedre om du som forelder tar et skritt tilbake. Bare gled deg over forholdet du har til barnet ditt. Forsøk gjerne også å finne ut hva barnet ditt er flink til og ønsker å gjøre.

– Det er enklere å gå med strømmen enn så svømme motstrøms. Du kan selvsagt få barnet ditt til å bli flink i musikk, selv om barnet ikke har talent for det. Men det vil koste mye, advarer forskeren.

Ikke alle leser bøker

Plomin er blant annet opptatt av at også mye av det som tolkes som miljøfaktorer i livet vårt, i stor grad er genetisk.

– Jeg fikk høyt blodtrykk her om dagen da jeg leste i en britisk avis. De refererer til en studie som nok en gang slår fast at antallet bøker du har hjemme, har sammenheng med hvordan barna gjør det når de begynner på skolen.

Studien tar for gitt at alt er snakk om miljø.

– Men hvilke foreldre er det som har mange bøker hjemme? Og hvilke barn liker å lese i disse bøkene? Det er her genetikken kommer inn, sier han. Miljøet er ikke noe som bare skjer med oss. Vi sorterer og lager et miljø som passer til vår egen genetikk.

Også skilsmisser er arvelige

Dette sier mannen som mener at alt er arvelig. Selv skilsmisser.

Barn av skilte foreldre har en tendens til selv å bli skilt, slår han fast.

Skilsmisse er heller ikke bare noe som skjer deg. Også det handler om genetikk, mener han.

Denne forskningen sier ikke at det er «dårlige gener» som gjør at folk blir skilt. Men den viser at folk som er emosjonelle og impulsive har større tendens til å skille seg.

Dette er ikke dårlige egenskaper, tvert imot er det egenskaper som gjør deg mer attraktiv for en partner og fører deg inn i forhold, mener Plomin.

– Barn er ikke bare passive mottakere

I debatten etter Robert Plomins foredrag, hvor et stort panel av norske forskere fra flere fag var invitert, var det mye som tydet på at genetisk kunnskap fortsatt ikke er helt akseptert. Det mener Eivind Ystrøm . professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– Enkelte forskerne i panelet opptrådte nærmest som klimafornektere gjør overfor klimaforskningen, sier han til forskning.no.

For Ystrøm og andre psykologer har Robert Plomins forskning hatt stor betydning, spesielt innen utviklingspsykologien og synet på barn.

– Han har vist at barn ikke bare er passive mottakere av foreldres og skolens oppdragelse. De påvirker også andre rundt seg med sin egen personlighet og temperament.

Den norske psykologen forsker selv på arvelighet og psykiske lidelser.

Da det var farlig å snakke om genetikk

Da Robert Plomin begynte å forske på 1970-tallet, var psykologifaget veldig dominert av tanken på at miljøet rundt et menneske hadde betydning for nærmest alt.

Plomin mener at det den gang var farlig, både profesjonelt og personlig, å snakke om genetikk. I dag er han glad for at han er så gammelt at han tør å gi ut den nye boken sin. Tidligere i karrieren ville det ha vært et vitenskapelig selvmord, mener han.

Men det har skjedd mye i vår forståelse av genetikk.

– Du skal ikke lenger tilbake enn til 1970-tallet før vi psykologer snakket om at årsaken til schizofreni var noe moren din hadde gjort mot deg dine første leveår. I dag virker det helt bisart, sa Plomin.

Nå er genetisk kunnskap i ferd med å bli akseptert, både i samfunnet og i vitenskapene, mener han.

Fortsatt kontroversielt

Det betyr ikke at det er ukontroversielt å snakke om genetiske forskjeller mellom oss mennesker, mener han.

Nesten alle er i dag enige i at øyefargen er arvelig. Over 90 prosent arvelig, faktisk. Men når du kommer til mer psykologiske faktorer, for eksempel kroppsvekt eller skoleresultater, blir det vanskeligere for folk å forstå hvor arvelig dette er, mener Plomin.

– Spør du folk, vil de si at vekt er rundt 40 prosent arvelig, men i virkeligheten er det faktisk 70 prosent.

Når det kommer til skoleresultater finner han at 60 prosent av forskjellene mellom barn, skyldes arvelige faktorer.

Solide data

Robert Plomin har i 45 år samlet forskningsdata. Det har han gjort ved hjelp av to typer forskningsdesign.

Han har studert barn som er adoptert bort fra foreldrene sine. Barna har dermed både genetiske foreldre og adoptivforeldre som de er knyttet til gjennom miljø. I Colorado adoption project har Plomin og kolleger gjennom 40 år fulgt 250 familier der barn er adoptert. Disse er sammenlignet med et tilsvarende antall barn i ordinære familier.

Et annet design han har brukt er tvillingstudier. Her har forskerne studert både eneggede og toeggede tvillingpar. Den første gruppene er genetisk identiske. Den andre er 50 prosent like, akkurat som alle andre søsken. Til sammen 20 000 tvillingpar har blitt studert i prosjektet Twins Early Developement Study (TEDS).

Vi er også veldig like

Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet, var en av flere forskere som kommenterte foredraget til Plomin. Hun er kritisk til undertittelen på boka til Plomin, der det står at «DNA gjør oss til det vi er».

Vi vet at 99 prosent av arvestoffet til alle mennesker er helt identisk.

– Hva som gjør oss til det vi er, handler ikke bare om hva som gjør oss forskjellige fra andre, men hva som gjør oss like. Det betyr at både miljømessige og arvelige faktorer er viktige, sier Stoltenberg.

Gener forklarer ikke høyrepopulismen

Også sosiologen Jon Ivar Elstad ved OsloMet var opptatt av at Plomin har et begrenset perspektiv i sin forskning.

Som sosiolog mener han at genetikken hjelper svært lite i det meste av forskningen. Han nevner veksten i høyrepopulisme som eksempel.

Vi ser en vekst i høyrepopulisme i Europa. Hvorfor dette skjer kan vi ikke forklare med at genene våre er endret. Det samme gjelder en rekke andre sosiologiske spørsmål. Vi må se på økonomiske og politiske spørsmål, ikke gener, mener Elstad.

Sosiologen mener at genetiske studier generelt ikke kan forklare mye når det kommer til samfunnsendringer.

Snakker om ulike nivåer

Plomin sitt svar er at han og sosiologen stiller spørsmål på ulike nivåer.

– Hvis du ikke er interessert i individuelle forskjeller, er ikke vår forskning interessant. Vi forklarer ikke de store samfunnsmessige endringene du snakker om. Det er ikke er dem vi interesserer oss for. Det handler om at vi har forskjellige perspektiver. Det ene er ikke riktig og det andre er ikke galt. Men verktøyene våre er brukbare til forskjellige ting, svarte Plomin.

– Den individuelle risikoen for høy kroppsmasseindeks er veldig arvelig. Det forklarer ikke den enorme vektøkningen i store deler av verden. Dette kan ikke forklares genetisk. Til det har det gått for kort tid. Men vi må forsøke å forstå atferd på forskjeller nivåer, sier han.

Vi må bli mer tolerante

Robert Plomin håper folk oppfatter det generelle budskapet fra denne forskningen, nemlig at vi må bli mer tolerante overfor andre som ikke er som oss selv.

Når vi vet at 70 prosent av de individuelle forskjellene i kroppsvekt handler om DNA-et du er født med, bør det for eksempel få betydning for hvordan vi ser på fedme i samfunnet.

Denne kunnskapen kan brukes til noe, mener forskeren.

– Jeg vet selv at jeg har lett for å legge på meg. Jeg vet også at jeg har vanskelig for å gå ned i vekt. Men jeg kan ikke gi opp. Det er en livslang kamp. Jeg må legge opp livet mitt etter dette. For meg betyr det at jeg ikke kan ha snacks hjemme hos meg. Gud forby. Når jeg går og legger meg, opplever jeg at snacksen roper på meg.

Har ikke kommet så mye lenger etter «Hjernevask»

Psykolog Eivind Ystrøm mener at norske samfunnsvitere i dag forsker mye på individuelle forskjeller mellom mennesker. Derfor bør Plomins forskning være interessant også for dem, mener han.

– Vi forsker for eksempel mye på hvorfor er barn ulike. Hvorfor noen er flinke på skolen og hvorfor noen er dårlige. Dette er kunnskap vi trenger for å lage god skolepolitikk. Vi spør hvordan vi kan hjelpe dem som har dårlige evner og ikke klarer seg så godt på skolen? Hvordan vi kan forhindre at de som er i risikosonen for psykiske lidelser ikke blir syke?

Sosiologen Jon Ivar Elstad ved OsloMet sier i sin kritikk av Plomin at vi for eksempel kan ikke forklare høyrevridningen i europeisk politikk med genetikk. Har han ikke et poeng her?

– Det er det aldri noen som har påstått at forskning på gener er i stand til, heller ikke Plomin. Da er det oppsiktsvekkende av Elstad å bruke tid på å argumentere mot dette. Det minner om den samme retorikken som klimaskeptikerne bruker mot at jorden blir varmere når de sier til klimaforskeren at: «Det snødde så mye i Oslo sist vinter».

– Men når det er sagt, vil jeg være overrasket om de samfunnsforskerne som forsker på høyrepopulismen ikke også ser på individuelle forskjeller. Mange studerer hvem som blir høyrevridde og hvem som ikke blir det. Så selv i dette forstyrrende eksemplet er individuelle forskjeller relevant.

Psykologene har kommet lenger

I enkelte deler av norsk samfunnsvitenskap har vi ikke kommet særlig mye lenger etter Hjernevask-debatten for snart ti år siden, mener Ystrøm.

Men han holder psykologene utenfor her.

– Når jeg foreleser for mine studenter og prøver å provosere dem med disse temaene, sparker jeg inn åpne ører. De lar seg ikke provosere, men engasjere. Selv om vi i psykologien er uenige om nyanser i Plomins fremragende prosjekt, vil jeg påstå at vi fullt ut aksepterer de grunnleggende tankene hans om viktigheten av genetikk for å forstå hva som gjør oss ulike. Vi må nesten kikke i historiebøkene for å forstå hvor vi var for 40 år siden i disse spørsmålene.