Felles interesser er en fordel for å holde sammen lenge. Men også visse genvarianter kan ha virkning på hvor fornøyd vi er i parforholdet, ifølge studie. (Foto: NTB/Scapix)
Lykkelig gift? Dine eller partnerens gener kan ha æren
Ektepar rapporterte om at de var betydelig mer tilfredse med forholdet dersom minst en av partene hadde en bestemt genvariant.
Vi blir forelsket av mange grunner, som fysisk tiltrekning, like interesser og verdier. Men hva gjør at noen gifter seg og forblir lykkelige sammen livet ut, mens andre havner i forhold som ryker?
Gener ser ut til å spille en rolle for hvor fornøyd du er i et forhold, ifølge en ny studie.
Forskerne testet amerikanske ektepar for en bestemt genetisk variant, som har med et hormon å gjøre som er viktig for parbinding.
Dersom minst en av ektefeller hadde varianten, oppga begge at de var mer tilfredse i parforholdet enn andre ektepar. Studien er nylig publisert i PLOS ONE.
Testet 178 ektepar
Førsteamanuensis Joan Monin ved Yale School of Public Health og hennes team undersøkte 178 ektepar som var mellom 37 og 90 år gamle. Hver av de 356 ektefellene gjennomførte en spørreundersøkelse om hvor tilfredse og trygge de følte seg i ekteskapet.
Så ga de en spyttprøve for gentesting.
Rent konkret lette forskerne etter en bestemt genvariant, GG, som er en del av reseptoren for hormonet oxytocin. Dette hormonet, som ofte kalles kjærlighetshormonet, spiller en rolle i sosial tilknytning.
Forskerne fant at ektepar hvor minst en av partene hadde denne genvarianten, oppga betydelig mer tilfredshet med ekteskapet. De følte også større trygghet i ekteskapet enn andre par som manglet denne genvarianten.
Empati og følelsesmessig stabilitet
Tidligere er selve reseptoren for oxytocin, OXTR rs53576, blitt koblet til personlighetstrekk som følelsesmessig stabilitet, empati og evnen til å være sosial.
Denne nye studien er trolig den første som utforsker reseptorens rolle for tilfredshet i parforhold, ifølge forskerene selv.
- Studien viser at følelser i nære parforhold er påvirket av mer enn bare delte opplevelser med partneren over tid. I ekteskap er ektefeller også påvirket av sin egen og sin partners genetiske disposisjoner, sier forsker Joan Monin i en pressemelding.
Studien tyder altså på at våre tanker, følelser og atferd ikke bare påvirkes av våre egne gener, men også blir påvirket av vår partners gener.
En tidligere eksperimentell studie har vist at personer med den spesielle genvarianten, ga bedre støtte til sin partner før en en krevende hendelse. De var også bedre i stand til å motta omsorg og støtte fra sin partner.
Mindre engstelig tilknytning
Personer med GG-genvarianten rapporterte også mindre engstelig tilknytning i ekteskapet i Yale-studien, noe som var en fordel for forholdet.
Engstelig tilknytning kan ifølge forskerne skyldes usikkerhet som har utviklet seg fra tidligere erfaringer med nære familiemedlemmer og partnere.
- Usikkerheten har sammenheng med redusert selvfølelse, overfølsomhet for avvisning og bekreftelsessøkende atferd, sier Joan Monin i pressemeldingen.
Liten absolutt forskjell
Betydningen av denne genvarianten hos begge, utgjorde bare 4 prosents forskjell i ektefellenes tilfredshet med ekteskapet, sammenlignet med par som ikke hadde den.
Selv om påvirkningen var liten var den ifølge forskerne betydelig, målt i forhold til andre genetiske og miljømessige faktorer som ektefeller er utsatt for.
Forskerne mener mer forskning bør gjøres på større representative utvalg, for å undersøke hvordan ektepars gener kan påvirke forholdet ulikt over tid.
- Særlig vil det være interessant å se på hvordan genvarianten kan innvirke på parforholdet over tid når paret utsettes for bestemte negative og positive erfaringer, sier Monin.
Kilde:
J. Monin mf: Associations between spouses’ oxytocin receptor gene polymorphism, attachment security, and marital satisfaction. PLOS ONE 28. Februar 2019.
