Kamelhalsfluene er utstyrt med store fasettøyne, og har utmerket syn.

Sammen med den lange, bevegelige halsen er dette deres viktigste våpen når de jakter på mindre insekter, larver og andre småkryp i bladverket på trær og busker.

Spesielle halsbevegelser

På engelsk kalles kamelhalsfluene «snakeflies» – slangefluer, et navn som kanskje er vel så beskrivende som det norske.

Disse insektene kan nemlig bevege halsen på en måte som minner om slangebevegelser.

Og likheten slutter ikke der – jaktteknikken har også noe slangeaktig over seg.

Kamelhalsfluene nærmer seg forsiktig byttet, trekker hals og hode litt tilbake, og avslutter med et hurtig hogg mot offeret.

Egen art

Selv om det norske navnet skulle tilsi det, er kamelhalsfluene ikke fluer, men en helt egen insektorden som kalles Raphidioptera.

Den er representert med tre arter i Norge.

Dette er fircellekamelhalsflue (Phaeostigma notata), furukamelhalsflue (Raphidia ophiopsis) og gulflekkkamelhalsflue (Xanthostigma xanthostigma).

Vi har ikke nok kunnskap om kamelhalsfluene våre, om utbredelse og bestandsutvikling. Med bakgrunn i det vi vet, er det likevel antatt at disse artene er ganske vanlige og at de ikke har gått tilbake. 

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art