Tanzania besøkes hvert år av mange turister som vil oppleve ville dyr i sitt rette miljø. Landet er også attraktivt for utenlandske forskere som er interessert i å studere økosystemene her.

Det er en stor utfordring å bevare det biologiske mangfoldet samtidig som man skal prioritere utvikling av infrastruktur og velferd for folk som bor omkring de vernede områdene.

Det er registrert en nedgang i antall viltlevende arter, spesielt store planteetere, og det er viktig for Tanzania å ta vare på det biologiske mangfoldet.

En del av dette bevaringsarbeidet består i å skaffe til veie genetisk kunnskap om viltlevende arter i området.

Kartlegging av ville dyrs genetikk

Eblate Ernest Mjingo ved Norges veterinærhøgskole har arbeidet med å utvikle genetiske tester som gjør det enklere å studere genetisk variasjon hos ville planteetere i Serengeti.

Ved hjelp av disse testene studerte han arvestoffet hos to viktige ville arter som lever i Serengeti.

Han ønsket å undersøke om eventuell genetisk påvirkning hos afrikansk bøffel kunne skyldes menneskelig aktivitet i området og om det er genetiske forskjeller mellom gnuflokker som streifer omkring og flokker som holder seg i ro.

- Arbeidet mitt viser at flokker av afrikansk bøffel som lever i Serengeti-økosystemet er genetisk forskjellige. Flokken i Ngorongoro er ikke lik flokkene i Serengeti nasjonalpark og Maswa viltreservat, sier Mjingo og fortsetter:

- Dette er et resultat av at områdene hvor disse dyrene holder til, er skilt fra hverandre på grunn av økt menneskelig aktivitet.

Økt bosetting og økt nomadisk småskala jordbruk omkring Ngorongoro har skapt en barriere for naturlig genflyt ved at bøffelen ikke lenger kan forflytte seg gjennom Serengeti-økosystemet og komme i kontakt med dyr fra andre områder.

- For å opprettholde det genetiske mangfoldet er det viktig at genflyten mellom områdene ikke hindres, Mjingo.

Genetisk tilpasning

Mjingos resultater viser også at streifende og ikke-streifende flokker av gnu i Serengeti-økosystemet er genetisk forskjellige.

- Vi tror at gnuflokkene i Serengeti har tilpasset seg genetisk til lokale miljøbetingelser, og at ulike underbestander har utviklet ulike overlevelsesstrategier, sier Mjingo.

- Vi foreslår at dyr som ikke streifer bør bevares som atskilte flokker for at disse kan fungere som en buffer for det genetiske mangfoldet og opprettholde utviklingspotensialet for arten innenfor økosystemet.

Bakgrunn:

Eblate Ernest Mjingo disputerte for doktorgraden 7. desember 2012 ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen ”Genetic markers for wild herbivores conservation in the Serengeti Ecosystem, Tanzania”.

Doktorgradsarbeidet er utført i Serengeti i Tanzania og ved Norges veterinærhøgskole.