I 2020 ble det for tolvte året på rad gjennomført en landsomfattende innsamling av skit og hår fra brunbjørn for DNA-analyse i Norge.
Resultatene presenteres i en rapport som NIBIO Svanhovd har laget på oppdrag fra Rovdata, som er en del av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
150 unike DNA-profiler
Til sammen ble det i fjor samlet inn og DNA-analysert 1351 prøver som ble antatt å være fra brunbjørn. Av disse prøvene gav 899 positivt utslag for brunbjørn DNA, og 708 resulterte i en godkjent DNA-profil.
– Det ble i DNA-prøvene fra i fjor til sammen påvist 150 ulike brunbjørner i Norge, hvorav 65 var hunnbjørner og 85 var hannbjørner. Dette er en økning på to individer eller 1,4 prosent, sammenlignet med året før. Det er det høyeste antall brunbjørner som er påvist i Norge siden 2011, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
I tallene inngår også døde individer i 2020.
Antall hunnbjørner påvist med DNA i Norge 2009-2020.(Figur: Rovdata)
Rekordmange hunnbjørner
65 er også det høyeste antall hunnbjørner påvist i Norge siden 2009. Flere hunnbjørner er positivt for utviklingen av bestanden.
Antallet påviste hunnbjørner økte med åtte individer, mens det ble påvist seks færre hannbjørner sammenliknet med i 2019.
8,5 bjørnekull
Ut fra antall hunnbjørner som er påvist, beregnes det hvor mange kull med bjørnunger som fødes inn i bestanden.
Det anslås at det var 8,5 bjørnekull i fjor, som er en økning på 1,5 kull sammenliknet med estimatet for 2019.
– Estimatet over antall kull som årlig fødes i Norge har ligget relativt stabilt på rundt seks i perioden 2009–2016, men har økt de fire siste årene. Fjorårets estimat på åtte og et halvt kull er det høyeste siden overvåkingen startet i 2009. Vi ser at både rovviltregion 5 som er gamle Hedmark, og 6 som er Trøndelag og Møre og Romsdal, nå er på det regionale bestandsmålet, forklarer Kindberg.
Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge. På landsbasis er bestanden fortsatt under dette målet.
Kartene viser hvor bjørnene befinner seg.(Illustrasjon: Rovdata)
75 prosent var kjent fra før
Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i Norge hovedsakelig konsentrert til grenseområdene mot Sverige, Finland og Russland.
Flest bjørner ble det registrert i Troms og Finnmark (66), deretter Innlandet (52) og Trøndelag (29).
Av de 150 brunbjørnene som ble registrert i Norge i fjor, var 105 påvist i landet tidligere i perioden fra 2009 til 2019. Inkluderes tidligere registrerte individer fra Sverige, Finland og Russland, var til sammen 112 av bjørnene kjent fra før.
Annonse
– Det gir en gjenfunnsprosent på 75, som er en økning fra 2019. De bjørnene som ikke er kjent fra før, er enten unger født inn i bestanden, innvandret fra våre naboland eller ikke fanget opp i innsamlinger tidligere år, forteller Snorre Hagen, leder hos NIBIO Svanhovd som gjennomfører DNA-analysene.
Du finner resultater fra alle analyserte bjørneprøver i Rovbase.
Fakta om overvåkingen av brunbjørn i Norge
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten er best mulig.
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
I 2020 er det for tolvte året på rad gjennomført en innsamling av DNA fra bjørn over hele landet.
Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen av hunner og hanner, samt å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
Innsamlingen av ekskrementer og hår i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
NIBIO Svanhovd analyserer materialet, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.
