Rovdata har resultatene klare fra den årlige DNA-baserte overvåkingen av jerv i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland.
I løpet av overvåkingssesongen 1. januar til 1. juni i fjor ble det samlet inn og analysert tilsammen 4375 DNA-prøver fra jervens utbredelsesområder.
Dette er ny rekord i jerveovervåkingen. I Norge er det samlet inn 35 prosent flere prøver enn i 2022.
Stabil bestand
Ut fra 3251 fungerende prøver er det påvist 836 individer i Norge, Sverige og Finland i 2023. Dette er en økning på nesten 13 prosent fra i fjor, og rekordmange individer.
Oppgangen i antall påviste jerver har skjedd i både Norge og Sverige.
Basert på såkalt romlig fangst-gjenfangst-modellering, som tar hensyn til at det er jerver forskerne ikke finner DNA fra i den årlige DNA-innsamlingen, ble den skandinaviske jervebestanden beregnet til mellom 1029 og 1137 individer per 1. desember 2022.
Resultatene viser at bestanden har vært stabil med omtrent 1100 individer hvert av de siste fem årene.
Registrerte flere av jervene
I Norge ble bestanden per 1. desember 2022 anslått til å bestå av 366 til 403 jerver, sammenliknet med 371 til 408 året før.
– Jervebestanden i Norge har holdt seg relativt stabil de siste tre årene. Det rekordhøye antallet jerver som har blitt påvist i 2023, innebærer altså ikke at den estimerte bestanden har økt, men bare at en større andel av jervene i bestanden har blitt fanget opp via den DNA-baserte overvåkingen, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata.
Kartet viser alle de 836 jervene som ble påvist på DNA i Fennoskandia i overvåkingssesongen 2023. Hver jerv vises med et geografisk midtpunkt. Røde punkter er tisper, mens blå punkter er hanner.(Kart: Rovdata)
Kjente døde jerver
Innsamling og analyser av DNA fra avføring, hår, sekret, urin og vevsprøver er en viktig metode i overvåkingen av jerv i Norge og Sverige.
I Norge ble hver jerv påvist på i gjennomsnitt over fem prøver, og det var god geografisk dekning for de fleste rovviltregioner.
– Av alle døde jerver på to år eller mer i Norge, så er 90 prosent kjent fra tidligere. Det viser at den DNA-baserte overvåkingen gir oss en god oversikt over individene i bestanden i landet, sier Kindberg.
To uavhengige metoder
Jervebestanden i Norge overvåkes også gjennom en årlig hiregistrering av jervekull. Forskerne bruker deretter et treårig snitt av antall påviste kull til å anslå bestanden.
I år ble det påvist 64 kull i Norge. Bestanden ble beregnet til 353 voksne dyr (291–456) tidlig på våren i februar, før årets unger ble født.
Annonse
– God overensstemmelse mellom resultatene fra den DNA-baserte overvåkingen og hitellingene er betryggende og tyder på at vi har god oversikt over størrelsen og utviklingen på jervebestanden i Norge, sier Kindberg.
Rovdata har ansvaret for overvåkingen av jerv i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet, er best mulig.
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
To metoder: Jervebestanden i Norge blir overvåket ved å telle hvor mange valpekull som blir født hvert år og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer, hår og urin fra arten.
Resultatene brukes blant annet til å beregne størrelsen på bestanden og hvordan den utvikler seg over tid.
Statens naturoppsyn (SNO) kontrollerer gamle og nye hiplasser i Norge på leting etter valpekull fra februar og utover våren og sommeren hvert år.
SNO står også for innsamlingen av ekskrementer, hår og urin i felt, og mottar og oversender også prøver som har blitt samlet inn av andre.
