Å bli litt nedstemt om høsten er naturlig, ifølge klinisk psykolog og professor Rune Jonassen ved OsloMet.

– Jeg tror det er viktig å skille mellom den naturlige variasjonen vi alle kan føle, og sårbarhet, sier klinisk psykolog og professor Rune Jonassen ved OsloMet.

Sesongavhengig affektiv lidelse, bedre kjent som vinterdepresjon, er en form for depresjon som følger årstidene og vender tilbake. 

Noen ganger kommer vi ut av balanse for eksempel på grunn av mørket. Det kaller Jonassen en tilpasningsutfordring. Vi klarer altså ikke å tilpasse oss naturlige endringer. 

– I hvilken grad du påvirkes av dette, avhenger av det totale omfanget av beskyttelse og krav i livene våre. 

Noe som kan hjelpe oss med å komme i pluss, er å gå ut, ifølge Jonassen.

– Skjermene holder hjernen i høygir

– Du bør gå ut en tur når det faktisk er lyst i løpet av høsten og vinteren, selv om du har mye å gjøre. Ta da pauser fra skjermer og telefoner, sier Jonassen.

Hodet trenger rett og slett hvile, forklarer han.

– Mye av det vi bruker skjermer til, for eksempel sosiale medier, er designet for å holde hjernen i høygir, sier han. 

– Jeg tror vi alle kan kjenne på et press på skolen, jobb eller som foreldre der vi søker en fasit eller oppskrift utenfor oss selv, sier Jonassen. 

Han mener vi de siste 15 årene har blitt eksponert for svært mange normer gjennom sosiale medier for hvordan vi skal leve livene våre. 

– Den subjektive opplevelsen av verdi kan drukne litt i dette, tror jeg, fortsetter han.

– Vi er både biologiske, psykologiske og sosiale vesener. Ofte kan man heller ikke skille dette fra hverandre. Men det kan noen ganger være fint å være oppmerksom på at vi prioriterer gjennom å lage mønstre for å spare energi, sier Jonassen.

Har vi sluttet å dagdrømme?

For eksempel liker hjernen dagdrømming. Å la tankene komme og gå, aktiverer hvilenettverk i hjernen, forklarer Jonassen. 

– Jeg ser nesten aldri folk som ser ut til at de dagdrømmer lenger. 

Kanskje blir det for barna på skolen oppfattet som noe negativt og uoppmerksomt, sier Jonassen. 

– Det er det biologisk sett ikke. Det står bare i veien for et annet krav. 

Også Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor i klinisk psykologi på UiT Norges arktiske universitet, tror vi gjør klokt i å huske at vi er biologiske vesener. 

– Vi har mistet litt det perspektivet, sier hun.

Wang mener at psykologer har blitt mer opptatt av at alle følelser har en viktig funksjon, nettopp ut ifra et biologisk perspektiv. 

– Den mørke siden er veldig viktig

Også hun er opptatt av lysets betydning om høsten.

– Vi lever i lyset hele tiden. Man må langt ut på landet for å se stjernene. Det er en god metafor for å se livet vårt, sier Wang.

– Vi lever så opplyst hele tiden at vi har glemt at den mørke siden er veldig viktig. 

Hun mener vi mennesker har en tendens til å heve oss over naturen.

– Vi har samme årstider som naturen, og i likhet med i naturen har også det en funksjon.

Skal helst være lykkelige hele tiden

Wang beskriver sommeren som en høyenergisk tid. Mye skal skje fort, både for dyr og mennesker.

– Å være oppstemt om sommeren er viktig fordi det er mye som skal skje, noe lyset bidrar til, sier Wang.

Om høsten forsvinner lyset, og noe skjer med oss. Det er viktig for å spare energi mot vinteren, forklarer Wang.

– Man blir mer nedstemt, kjenner på mindre virketrang og fyker ikke rundt i verden. Det bør man heller ikke gjøre når det fra naturens side er et poeng å spare på energien. Så knytter man seg mer til folk - går i hi heller enn å være ute og farte.

Wang har forsket på depresjon gjennom et langt yrkesliv. Hun er opptatt av at folk ikke skal tenke «hva er det som er galt med meg?» når de i en periode føler seg mer nedstemt og har mindre energi og virketrang.

– Vi lever i en kultur hvor vi skal være lykkelige, perfekte og glade hele tiden. Sånn er ikke livet. Ikke fra biologisk perspektiv, men heller ikke fra et filosofisk perspektiv, sier Wang. 

Kan være et tegn på at man er lite utendørs?

Rune Jonassen peker dessuten på D-vitaminets betydning.

– Sollys er involvert i produksjon av D-vitamin. Lave nivåer av D-vitamin er forbundet med nedstemthet, forklarer han i en e-post til forskning.no. 

Riktignok er ikke alle fagfolk enige i at lite D-vitamin fører til vinterdepresjon. Ida Hageman ved Region Hovedstadens Psykiatri i Danmark sier lave nivåer av D-vitamin heller kan være et tegn på at man er lite utendørs. Det kan like gjerne være slik at man først blir deprimert og derfor holder seg inne – og dermed får lavt nivå av vitamin D, mener hun. 

Bør ikke gjøre helt som bjørnen

Å anerkjenne at vi føler oss mer nedstemte og energiløse på høsten, er ifølge Wang viktig og ikke noe vi skal lage til et problem.

– Samtidig må vi ikke gjøre som bjørnen og «gå helt i hi». Det kan nemlig bidra til at du faktisk blir ordentlig deprimert, sier hun. 

Sånn sett mener Wang at høytidsdagene om vinteren har en viktig funksjon ved at vi møter hverandre og har noe å se frem til.

– Et råd kan være å akseptere og bruke erfaringene du har fra tidligere år, tipser Rune Jonassen. 

Han sier disse erfaringene kan brukes til å finne ting du kan gjøre som hjelper.

– Ikke for å komme deg gjennom vinteren, men for å være til stede her og nå.

LES OGSÅ

Vi kan behøve mer søvn om vinteren

Hvilke trenings­former virker best mot depresjon?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev