Hvis forskerne vil finne og hjelpe dem med depresjon holder det ikke med spørreundersøkelser, ifølge amerikanske forskere. (Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen/NTB Scanpix)

Mener forskerne overvurderer hvor mange som er deprimerte

Spørreskjema finner flere deprimerte enn det fagfolkene gjør. Det kan gi et skjevt bilde av verden.

21.1 2018 05:00

Det at forskere i stor grad bruker spørreskjema når de anslår hvor mange som er deprimerte kan gjøre at vi tror flere sliter psykisk enn det de faktisk gjør. Spørreskjemaene viser jevnt over at flere er deprimerte enn det som er tilfelle når pasientene blir vurdert av en fagperson, ifølge en artikkel som er publisert i tidsskriftet CMAJ.

Forskerne har overvåket den amerikanske forskningsdatabasen PubMed i to og en halv måned. På denne korte tiden fant de 19 studier som anslo nivået av depresjon i en gruppe med mennesker. Hele 17 av dem baserte seg kun på spørreskjema som studiedeltakerne hadde fylt ut selv. Det er ikke godt nok, ifølge psykologiprofessor Brett Thombs ved McGill University.

– Disse studiene gir feil bilde av hvor mange som er deprimerte, noen ganger på en dramatisk måte. Det gjør det veldig vanskelig å sette riktige ressurser inn for å møte pasientenes problemer, sier Thombs i en pressemelding.

Thombs er hovedforfatteren studien som viser at både små enkeltstudier og større forskningsgjennomganger hviler for mye på spørreskjema når de anslår hvor mange som er deprimerte i en gitt gruppe, enten det er snakk om innbyggerne i en land eller mennesker som nettopp har gått gjennom en operasjon.

De mener at forskere i større grad bør la deltakerne gå gjennom diagnostiske intervju i etterkant av spørreundersøkelsene. På den måten kan de se om pasienten faktisk er deprimert, og dermed hjelpe dem på best mulig måte.

Spørreskjemaene finner flere deprimerte enn fagfolkene

Enten det er snakk om nybakte fedre eller pasienter som nylig hadde gått gjennom en fedmeoperasjon, viste spørreskjema-forskningen alltid at flere var deprimerte enn forskningen hvor pasientene faktisk ble intervjuet av en fagperson.

19 prosent av de som hadde gått gjennom en fedmeoperasjon led av depresjon, ifølge studiene som kun tok i bruk spørreskjema for å gi en diagnose. Men studiene som lot de opererte gå gjennom et diagnostisk intervju med en fagperson viste at det kun var snakk om syv eller åtte prosent. Thombs og forskningsgruppen argumenterer for at intervjuene som blir gjennomført og vurdert av fagfolk gir riktigst bilde. 

Studien viser også at spørreskjemaene er svært upresise når det er få deprimerte blant dem som svarer. Da viser skjemaene at veldig mange flere er deprimerte enn det fagfolkene finner i samme befolkningsgruppe. 

Tror forskerne lar seg friste til å rapportere høye tall

– Spørreskjema er ment til å brukes som en førstevurdering for å fange opp så mange som mulig for å finne de som sliter med psykiske helseproblemer, sier Thombs.

Han mener det må en grundigere evaluering til for å kunne gi en riktig diagnose. Det gjør det også mulig å se om mennesket har andre problemer enn en depresjon. Han forskere muligens rapporterer det som kommer frem i spørreskjemaene i stedet for å la pasientene gå gjennom de dyre og tidkrevende intervjuene med fagfolk, fordi det gir resultatene de akademiske tidsskriftene vil ha.

– Studier med dramatiske resultater blir oftere akseptert av større tidsskrift og får mer oppmerksomhet fra offentligheten enn studier med beskjedne funn.

Referanse:

Brett D. Thombs mfl. «Addressing overestimation of the prevalence of depression based on self-report screening questionnaires». CMAJ, 15. januar 2018. doi: 10.1503/cmaj.170691

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse