Det er nemlig en sammenheng mellom redusert angst og depresjon og det å utføre komplekse og litt vanskelige arbeidsoppgaver, som å melke og flytte dyr.

– Det å håndtere en melkemaskin eller tørre å gå inn til et så stort dyr som en ku er krevende, og kan gi deltakerne en opplevelse av mestring når de greier det, sier stipendiat Ingeborg Pedersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

I studien, som inngår i Pedersens doktorgradsarbeid, fikk personer med klinisk depresjon tilbud om et 12 ukers tiltak, som besto i å jobbe i fjøset på en gård sammen med bonden to dager i uken.

De som deltok sto helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

Oppnåelse av mestring

Ved å undersøke nivået av mestringstro, depresjon og angst før og etter behandlingen kom Pedersen frem til at det å utvikle nye ferdigheter og oppleve mestring kan ha positiv innvirkning på psykisk helse.

– I intervjuer fortalte deltakerne at de opplever mestring ved det å klare arbeidsoppgaver og stadig kunne klare flere og nye oppgaver, forteller Pedersen.

Innen psykisk helse og rehabilitering finnes mange tiltak for å øke klientenes mestringsfølelse. I dette tiltaket erfarte deltakerne mestring i en vanlig arbeidssitasjon som en kontrast til sykdommen.

Det å jobbe side ved side med bonden og være en likeverdig kollega som var verdsatt og nyttig opplevdes som viktig.

– Tiltaket kan oppleves annerledes enn en del andre rehabiliteringstiltak, mer som en vanlig arbeidsplass, sier Pedersen.

Størst fremgang i fjøset

I fjøset var det mange ulike arbeidsoppgaver. Deltakerne kunne velge hvilke arbeidsoppgaver de ville utføre, og avpasse arbeidet etter dagsformen.

De hadde derfor også mulighet til bare å klappe og være sammen med dyrene.

Det var stor variasjon mellom deltakerne i hvor mye de deltok i de ulike arbeidsaktivitetene og hvor mye tid de brukte i kontakt med dyra.

Det var totalt 29 deltakere som ble delt opp i to grupper. En gruppe fortsatte kun sin ordinære behandling, mens den andre gruppen i tillegg deltok i tiltaket i fjøset.

Den ordinære behandlingen besto av en form for samtaleterapi, og flertallet fikk også medikamentell behandling.

Registreringene besto av utfylling av skjemaer knyttet til psykisk helse, dybdeintervjuer og analysering av videoopptak gjort i fjøset.

Deltakerne som var i fjøset hadde en større endring i form av redusert depresjon og økt mestringstro enn gruppen som bare fikk ordinær behandling. Da endringene i gruppene ble sammenlignet var det imidlertid ingen statistisk sikker forskjell mellom dem.

Både arbeidstaker og klient

Fleksibiliteten var viktig for deltakerne. På en dag hvor de følte seg dårligere behøvde de ikke gjøre det samme som på en dag hvor de følte seg bedre.

– Deltakerne opplevde det positivt at de var i en vanlig arbeidssituasjon. Men samtidig var de opptatt av at de skulle bli tatt hensyn til, at de var syke og hadde dårlige dager. Dette ble ivaretatt av fleksibiliteten i tiltaket, forteller Pedersen.

Deltakerne opplevde kontakten med bonden som en viktig del av tilbudet. Det vises også i resultatene.

– De som på videoopptaket hadde mest dialog med bonden hadde større reduksjon i depresjon. Dette kan bety at deltakerne hadde en positiv opplevelse av en nær kontakt med bonden, forteller Pedersen.

Selv om det ikke gikk frem av videoen, så fortalte deltakerne i intervjuene at kontakt med dyrene også var en viktig del av tiltaket. Dyrekontakten fikk de både når de utførte arbeidsoppgaver med dyrene og ved klapping og kos med dyra.

– Det virker som om det ga større utbytte å ha arbeid som innbefatter dyr enn bare å ha kontakt med dyr, sier Pedersen.

Grønn omsorg

Det er en stadig økende interesse for tiltak innen grønn omsorg, og andelen av gårdsbruk med tilbud innen grønn omsorg har økt betydelig de siste årene. Grønn omsorg er et paraplybegrep for et bredt spekter av helsefremmende tilbud knyttet til bruk av natur.

– NAV ser på det de kaller for grønt arbeid som både arbeidsrehabilitering og et tiltak for å få mennesker med psykiske helseproblemer i aktivitet igjen, forteller Pedersen.

Fordi depresjon og psykiske helseproblemer har så omfattende konsekvenser både for hvert enkelt menneske og for samfunnet, er det nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å motvirke dette

Flere av deltakerne fortalte i etterkant at tiltaket hadde vært med på å snu sykdommen deres i riktig retning. De opplevde tiltaket som et viktig bidrag, og mente det hadde skjedd endringer som de kunne ta med seg videre.

Pedersen presiserer at tiltak innen grønn omsorg for mennesker med klinisk depresjon er ment som et supplement til ordinær behandling.

– Tilbakefall er dessverre ganske vanlig ved depresjon, og mange har ikke fullgod effekt av medisiner og samtaler. Da kan det være nyttig å prøve andre tiltak i tillegg, sier Pedersen.

Grønn omsorg eller grønt arbeid kan utgjøre et slikt tillegg for dem som er interessert i å være ute i natur og være i kontakt med dyr.

– Det er ikke vanlig å ha tiltak innen grønn omsorg som utelukkende omfatter fjøsstell, men stell og kontakt med dyr er en vanlig del av tilbudet på gårder med grønn omsorg. Denne studien er derfor gjort for å undersøke denne delen av grønn omsorg-konseptet, avslutter Pedersen.

Bakgrunn:

Ingeborg Pedersen disputerer ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 10. juni 2011 med avhandlingen ”Dyreassisterte intervensjoner med husdyr ved klinisk depresjon.”