Journalister gir nådeløse terningkast og akademikere kritiserer både debattledelsen og deltakerne. Likevel har valgdebattene gode seertall, og anses som en viktig del av valgkampen.
Men hva synes velgerne som ser på?
Det har forskere ved Universitetet i Oslo og Universitet i Bergen undersøkt i en nettbasert spørreundersøkelse med 1700 deltakere.
Og dommen er ikke nådig.
Mange oppgir at debattene er kjedelige å se på, langdryge og preget av krangling. Seerne savner at politikerne skal bruke mer tid på informasjon om egne standpunkter fremfor å kritisere motstanderne.
Sirkus eller tørt og kjedelig
Mange seere mener at debattene kan være underholdende, men at de er lite opplysende. De mener at det blir «tørt og kjedelig».
En vanlig påstand er at debattene fremstår som sirkus, altså for mye vinklet mot underholdning og konfrontasjon.
Andre mener debattene er svært interessante og underholdende. Atter andre mener at de vanligvis er spennende, avhengig av tema.
Ekspert på politisk kommunikasjon Sigurd Allern er kritisk til tidspunktet for når undersøkelsen er utført. Den ble gjennomført i mai og juni 2017, altså i god tid før forrige valgkamp kom igang. Allern har tidligere forsket på medier og kommunikasjon ved Universitetet i Bergen og nå professor emeritus ved Universitetet i Oslo.
– Mange av debattene er populære fordi de formidler politiske dueller i en tidsperiode svært mange er opptatt av politikk – og spent på valgresultatet. To år senere er dette engasjementet borte, og det tror jeg påvirker svarene, skriver han i en epost til forskning.no.
Krangling og lite respekt
Seerne mener debattene er preget av krangling og kjekling mellom politikerne. Fire av ti spurte omtaler debattene slik.
«Usaklig krangling», «beskyldninger», «avbrytelser», «munnhuggeri» og «nedrakking av andre» var uttrykk som gikk igjen.
Politikerne snakker ofte i munnen på hverandre, og lar ikke hverandre fullføre setninger og resonnementer, mener seerne. De synes derfor at debattantene bryter vanlige normer for folkeskikk.
Noen seere oppgir at de slår av TV-en når det blir for mye hakking og beskyldninger.
For mye angrep, for lite konstruktiv debatt
Respondentene etterlyser en mer konstruktiv debatt. Nesten halvparten av seerne synes at debattene preges av negativitet og angrep på politiske motstandere.
De mener at politikerne klager eller skylder på hverandre, fremfor å snakke om egne standpunkter. Noen har svært negative karakteristikker av debattene, som at de er preget av: «skitkasting» og «drittslenging».
«Partier burde heller fremlegge sine saker, fremfor å gyve løs på motstandere», oppga noen av respondentene.
Både kritikk av andre partier og unnvikende oppførsel beskrives av mange som usaklige bidrag til debattene.
Seerne har en forventning om at TV-debattene skal være løsningsorienterte eller bringe frem nye innsikter og standpunkter.
Derfor føler mange seg snytt.
Viktig å vinne debatten
Seerne mener at debattene preges av at «alle lover ting de vet de ikke kan oppfylle». Debattene preges av «slagord og valgløfter som ikke holdes».
Velgerne mener det virker som om aktørene heller vil «vinne debatten enn å snakke sant og saklig».
Mange seere synes politikernes budskap er preget av valgflesk eller tomme løfter. Og at politikerne prøver å overby hverandre.
Andre opplever debattene som masete, slitsomme og rotete.
Omtrent en av fem av respondentene mener at politikere driver med «selvskryt og løgn med innslag av fakta», eller at de fordreier fakta.
Foretatt to år etter siste valg
Undersøkelsen er utført og analysert av førsteamanuensis i retorikk Eirik Vatnøy ved institutt for lingvistikk og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og Marit Kristine Bjøntegård ved institutt for informasjons- og mediefag, Universitetet i Bergen.
– Vatnøy og Bjøntegård fanger i denne studien opp negative holdninger til politiske TV-debatter som bekrefter kritikk vi også har sett i tidligere studier. Det er verd å lære av, mener professor emeritus Sigurd Allern.
– Men ettersom spørsmålene om valgprogrammene er stilt våren 2017, nesten to år etter de siste valgdebattene i NRK og TV2, så er jo konteksten – valgkampen – borte. Det er jo ikke spesifikke programmer – heller ikke bestemte formater – i NRK og TV2 folk er bedt om å kommentere.
Han tror derfor svarene i denne studien påvirkes sterkt av velgernes mer generelle holdninger til politikerne og partiene, og påvirkes en del av de som har liten tillit til både politikken og partiene, uavhengig av enhver tv-debatt.
Misfornøyd med programledelsen
Mange seere mener også at programlederne ikke er rutinerte nok til å avbryte debattanter som snakker i munnen på andre, eller til å få dem til å bruke saklig argumentasjon. De stiller for få spørsmål, eller avbryter for lite.
Andre mener at ordstyreren tar for mye plass, avbryter for mye i debattene eller stiller for mange spørsmål.
«Mange deltakere gis ikke mulighet til å fullføre sine tankerekker».
Mange synes dessuten debattene blir for like i alle kanaler. «Det er de samme politikerne og de samme spørsmålene».
Flere respondenter mener at debattlederne eller temaene er venstrevridde. Ingen hevder at programmene eller journalistene er høyrevridde.
Har effekt
Tidligere forskning har vist at politiske TV-debatter har en effekt, både på publikums kunnskap om politikk og holdninger til bestemte kandidater og partier.
Men jo mindre interessert folk er i politikk, desto vanskeligere synes de det er å følge med på hva politikerne mener.
En av tre som er interessert i politikk, mener partilederdebattene er en viktig del av valgkampen. Dette gjelder bare en av fem blant dem som ikke er interessert i politikk.
Valgdebatter på TV kan styrke den politiske kunnskapen og påvirke seernes valg. Debattene kan oppleves som positive og gi mening til velgerne som ser på dem.
Debattene har særlig effekt når det gjelder publikums inntrykk av kandidatene. Særlig velgere som er usikre og lite interessert i politikk, kan få belyst politiske saker de ikke kjente til tidligere.
Å se på debatter kan også motvirke mistenksomhet mot politikere.
Før forrige valg
Studien baserer seg på en nettbasert spørreundersøkelse blant et representativt utvalg foretatt av Norsk medborgerpanel. Den ble gjennomført mellom mai og juni 2017, altså før forrige valg.
Deltakerne fikk bruke sine egne beskrivelser av TV-debattene, inndelt etter ulike temaer. Forskerne har samlet assosiasjonene som gikk igjen hos flest.
Studien er publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning.
Kilde:
Erik Vatnøy og Marit K. Bjøntegård: «De bare krangler ». Nordmenns holdninger til TV-sendte valgdebatter. Tidsskrift for samfunnsforskning. 3/2019.
