Valgforskeren sier til Dagsavisen at han mener at valgomatene har noe for seg.

– Jeg har ikke systematisk gått gjennom dem, men forskningsresultater viser at de faktisk kan spille en rolle, sier Bernt Aardal, og henviser til forskning som viser at mange bruker valgomatene, og at det da påvirker hvordan de stemmer i etterkant.

Ved forrige valg, i 2017, var valgomatene så populære at ordet «valgomat» ble årets toppsøk på Google, altså det søket som økte mest.

I år har blant andre NRK, VG, TV 2 og Dagbladet egne valgomater, der NRK og VG har mulighet for å finne hver enkelt kommune. I år lanseres også en egen valgomat for klassetrinnene femte til tiende. Omkring 100 aviser rundt om i landet legger ut valgomaten til Redd Barna, som lanseres mandag 19. august, og den kommer også på nettsiden www.barnasvalg.no. Her kan barna i tillegg være med å stemme fra 26. august.

Aardal tror det mest sårbare i valgomatene er utvalget av spørsmål og vektingen av dem.

– For eksempel balansen mellom spørsmål om miljø, sysselsetting og innvandring, sier Aardal.

Han minner om at det er greit å ha litt sunn skepsis når man tar en valgomat

– Det kan godt være at man får spørsmål som ikke er viktige for deg personlig, sier Aardal.

(©NTB)

Les også:

- Meningsmålinger kan være nokså misvisende – men de bør ikke forbys

Politikere bør holde seg til å snakke om politikk, viser ny forskning

Faktisk.no: Jo, unge mener det er viktig å bo i et demokrati