Synnøve Kronen Snyen er gruppeleder for SV i Oppegård. Hun er glad for at forskerne i en ny studie har funnet ut at det man får mest uttelling for som politiker, er å snakke om politikk. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Synnøve Kronen Snyen er gruppeleder for SV i Oppegård. Hun er glad for at forskerne i en ny studie har funnet ut at det man får mest uttelling for som politiker, er å snakke om politikk. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Politikere bør holde seg til å snakke om politikk, viser ny forskning

Det er ikke alltid lurt for en lokalpolitiker å komme med utspill i mediene for å sanke personstemmer. Noen ganger virker det faktisk mot sin hensikt, viser en ny studie.

Publisert

Mye aktuell statsvitenskapelig forskning konkluderer med at velgerne vet deprimerende lite om politikk.

Det er lett å tenke at når velgere ikke har peiling, da burde de heller ikke hatt muligheten til å gå til valg. Og da er det igjen fristende å trekke antidemokratiske slutninger.

– Derfor er det et viktig spørsmål i dag om velgerne er kompetente til å velge sine politikere, mener Haakon Gjerløw.

Han har sammen med forskerne Peter Egge Langsæther og Martin G. Søyland ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo forsøkt å finne svar på hvordan vi velgere klarer å orientere oss i den politiske verden.

Haakon Gjerløw er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap og forsker på hvordan vi velgere klarer å orientere oss om politikk. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Haakon Gjerløw er doktorgradsstipendiat i statsvitenskap og forsker på hvordan vi velgere klarer å orientere oss om politikk. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Stemmer vi på politiske saker eller på personer? Klarer vi å skille mellom relevant og irrelevant politisk informasjon?

Analyserer personstemmer og medieoppslag

Gir du som velger en personstemme til en politiker, er det fordi du liker vedkommende spesielt godt.

I en studie av lokalvalg i Oslo kommune har forskerne sett på sammenhengen mellom hvor mange personstemmer Oslo-politikere har fått og hvor mye hver enkelt av dem har vært i mediene i forkant av valget.

Resultater av studien ble presentert under Arendalsuka i går.

Fem temaer som gir positiv uttelling

Forskerne har studert medieoppslag om alle kandidatene som stilte til valg i Oslo i 2007, 2011 og 2015.

Ved hjelp av mediearkivet Retriever og andre dataverktøy har forskerne analysert artikler i ulike medier. Oslo har ikke så mye lokalmedier, så politikerne der blir ofte sitert i aviser som Morgenbladet, Klassekampen og Dagsavisen.

I analysen finner forskerne at det er fem temaer som de med sikkerhet kan si gir positiv uttelling i form av personstemmer.

Det er positivt å være med på verdidebatter som handler om religion, multikulturalisme, moral eller etikk, finner de.

Et annet tema politikere sanker stemmer på er det forskerne kaller urbane og rurale spørsmål, for eksempel om ulv skal skytes eller ikke.

Det er også positivt for lokalpolitikerne å uttale seg om byplanlegging, som nye kollektivfelt og bygging av nye veier.

Det samme gjelder analyser av det politiske bildet, som meningsmålinger osv.

Det er også positivt å gi portrettintervjuer der politikerne både får mulighet for å presenterer seg selv og snakker om politiske temaer.

Noen ganger er det best å ikke si noe

Mange politikere tenker kanskje at det er lurt å uttale seg til mediene, uansett hva man sier der.

Men slik er det ikke, ifølge Gjerløw. I analysen finner nemlig forskerne, noe overraskende, at det er to temaer som faktisk gir direkte negativ uttelling på det å sanke personstemmer.

Det er altså ikke så lurt å uttale seg om kriser og ulykker som har skjedd. Det virker heller ikke så bra for dem å snakke om fotball.

Best å snakke om politikk

Det sentral budskapet til forskerne er det man får mest uttelling for som politiker, er å snakke om politikk.

– Dette er godt nytt for demokratiet. Det ser ut som om norske velgere klarer å skille greit mellom hva slag informasjon de tar sitt politiske valg på, sier Gjerløw.

Velgerne er opptatt av innhold

Politikernes medierådgivere og kommunikasjonssjefer kan ha interesse av å lese denne studien om hva politikere bør eller ikke bør uttale seg om.

Arbeiderpartiets medierådgiver Jarle Roheim Håkonsen mener at vi ofte undervurderer velgerne. Han er enig i forskernes konklusjon om at folk er opptatt av innholdet i politikken, ikke bare personene. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Arbeiderpartiets medierådgiver Jarle Roheim Håkonsen mener at vi ofte undervurderer velgerne. Han er enig i forskernes konklusjon om at folk er opptatt av innholdet i politikken, ikke bare personene. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Medierådgiver Jarle Roheim Håkonsen har jobbet i mange år i NRK, blant annet som politisk reporter. Han er nå kommunikasjonssjef for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Han er enig i forskerne konklusjon i at velgerne bryr seg mye om innholdet i politikken.

– Hovedpoenget både i min gamle og nye jobb er at avsenderen må være kjent og ha troverdighet for å få gjennomslag. Dette er en forutsetning, mener han.

Han synes derimot at det høres rart ut at politikere ikke vinner på å snakke om fotball eller andre ikke politisk relevante saker.

– Når politikerne får personstemmer er det ikke fordi de bare har snakket om intensivstruktur i kommunalforvaltningen, for å si det sånn.

– Politikerne har jo profiler på sosiale medier som nesten bare bygger opp under kjendiseri, eller hva du vil kalle det. Erna Solberg har knust oss i Arbeiderpartiet på Instagram for lengst. På denne Instagram-kontoene er prosentandelen politikk lik null, sier han.

– Godt nytt for demokratiet

Synnøve Kronen Snyen er gruppeleder for SV i Oppegård. Hun er glad for forskernes funn.

– Det er bra at politikk ikke bare er show, sirkus og spill og at det forhåpentligvis ikke lønner seg å være med på «Farmen kjendis». Min erfaring med valgkamp og det å stille til valg er at mediene i all hovedsak bryr seg om innhold og politikk. Det er også det vi får spørsmål om.

Men Snyen mener at det fort blir for mye personopplysninger i politikken og at mediene har godt av å få en «reality-sjekk» på hva velgerne faktisk ønsker seg.

Noe personlig er likevel relevant

Men det er også noen personlige trekk ved politikere som er relevant politisk når velgerne skal stemme, mener Snyen.

I 2015 hadde hun så vidt fylt 19 år og stilte som andrekandidat for SV i Oppegård, som var en av de kommunene som hadde stemmerett for 16-åringer.

– Dette året opplevde vi at de aller fleste unge kandidatene som stilte til valg ble valgt inn i kommunestyret. Det var også det forskerne fant da de forsket på konsekvensen av 16-åringers stemmerett. Det handlet nok om at ungdomssaker fikk større oppmerksomhet i politikken, men også at fødselsår står på stemmeseddelen. Dette er relevant for unge som en gruppe som er underrepresentert i politikken. Det viser at velgerne bruker relevant personinformasjon når de stemmer.

Da Silje Flaten Haugli stilte til fylkestingsvalg for Fremskrittspartiets Ungdom i Agder første gang i 2015, var hun ikke en eneste gang ute i lokale medier. Likevel endte det med at hun var ble den som fikk fjerde mest stemmer til fylkestingsvalget.

– Når jeg som ikke var et kjent navn i fylket klarte å få så mange personstemmer, får det meg til å reflektere litt rundt hvor mye bruk av medier egentlig betyr i valgkamp. Jeg tror velgerne også er opptatt av person. Mange ser på meg som ung og som kvinne. Sånne som oss er det ikke er så vanlig å finne på Frp-listene. Det gjør at jeg automatisk får en del personstemmer.

Kilde:

Peter Egge Langsæther, Haakon Gjerløw, Martin G. Søyland:

Is all PR good PR? How the content of media exposure affects candidate popularity, Electoral Studies 57, 2019