– Hvilke begrunnelser bruker man? Er argumentene gode? Og støtter argumentene påstanden man kommer med, spør Ole Hjortland.

Han er førsteamanuensis i filosofi. Hjortland og postdoktor Pål Antonsen har sammen opprettet logikksjekk.no, en blogg der de to forskerne analyserer budskap som kommer frem gjennom media. På samme måte som faktisk.no undersøker om det som blir presentert som nyheter, faktisk er sant, vil logikksjekk.no undersøke om argumentasjonen er gyldig.

– Vi har saumfart norske medier, både dagsaviser, NRK og lest mange debattinnlegg. Vi legger vekt på at de vi logikksjekker er mennesker med innflytelse i samfunnsdebatten, som akademikere og rikspolitikere, sier Hjortland.

Stråmenn

Målet er å oppdatere bloggen en gang i uken. Så langt har de blant annet analysert debatten om endringer i Store, norske leksikon, de har sett på Erna Solbergs uttalelser om SSB-konflikten og Peter Christian Frølichs (H) argumentasjon om klimasøksmålet. Et annet eksempel er Christian Tybring-Gjeddes argumentasjon for hvorfor Carl I. Hagen burde få plass i Nobelkomiteen.

– Her bruker Tybring-Gjedde en såkalt stråmannsargumentasjon, som er et vanlig virkemiddel. Da kommer man med en feilaktig karakteristikk av motstanderens posisjon, og så argumenterer man mot denne, forklarer Antonsen.

I blogginnlegget skriver de at Tybring-Gjedde mener at motstanden mot Hagens kandidatur bunner i Hagens manglende vilje til å slutte seg til «de etablerte». Det går ikke frem hvem disse etablerte er, men resten av argumentasjonen er rettet mot denne gruppen, og ikke egentlig for Hagens kandidatur.

– Mens faktisk.no fjerner falsk argumentasjon er målet vårt å identifisere dårlige argument fra debatter, sier Antonsen.

Han viser til en vanlig argumentasjonsrekke: Noe er naturlig, derfor er det bra.

– En slik type argumentasjon fant man blant annet i debatten om homofile skal få gifte seg i kirken. Noen argumenterer med at homofili er unaturlig, og fordi det er unaturlig bør ikke homofile få inngå ekteskap.

– En lignende argumentasjon er at mennesker har rovdyrtenner, og derfor bør vi spise kjøtt, legger Hjortland til.

Trening hjelper

Logikksjekken er et tillegg til det de to egentlig arbeider med. Hjortland leder prosjektet «Anti-Exceptionalism About Logic», som har fått sju millioner kroner fra Forskningsrådet. Antonsen er ansatt som postdoktor, og stipendiaten Sindre Søderstrøm er også knyttet til prosjektet.

– Logikk blir ofte sett på som en grunndisiplin, noe man bare kan. Men vårt syn er at logikk som fagfelt er som andre vitskaper, man må trene og lære, og å lære om logikk gjør oss bedre rustet til å blant annet delta i debatter, sier Hjortland.

Men i en debatt kan man møte mange forskjellige virkemidler fra motparten, for eksempel hersketeknikker, patos og avledningsmanøvre.

– I amerikansk politikk har det for eksempel blitt slik at politikerne velger å svare noe riktig provoserende. Ofte vil da journalistene bite på, og stille oppfølgingsspørsmål som er knyttet til dette – ikke til det spørsmålet egentlig dreiet seg om, forklarer Hjortland.

– Og da har politikeren vunnet. Selv om det han sier blir tilbakevist, har han lykkes i å få fokus bort fra det han ikke ville svare på, legger Antonsen til.

Vil forbedre den offentlige debatten

Det viser seg at dersom man tror på konklusjonen, er man også mer villig til å tro på selve argumentasjonen.

– En debatt er på mange måter en tvekamp. Men å argumentere godt er å belyse flere sider av saken, sier Hjortland.

Foreløpig har de to forskerne logikksjekket skriftlig materiale. Men også muntlige debatter, som Dagsnytt18, ønsker de etter hvert å ta for seg.

– Det er mulig å se for seg en løpende logikksjekk, for eksempel i en valgdebatt. Jeg tror det vil kunne heve standarden og tjene den demokratiske debatten. Det viktige er at mottakerne lærer seg å se hvem som fører gode argumenter, ikke bare ser på hvem de er enig med, sier Antonsen.

Målet med logikksjekk.no er å forbedre den offentlige debatten. Målgruppen er alle som er interessert i det offentlige ordskiftet, enten som deltakere eller publikum. På sikt er målet å få til et prosjekt der for eksempel retorikere kan være med på laget.

– Foreløpig har vi også samlet noen eksempler vi kan bruke i undervisning, kanskje primært på ex.phil, sier Hjortland.