- Organisasjonsdemokratiet er et fenomen som i utgangspunktet er lite studert. Den generelle oppfatningen av frivillige organisasjoner er at de er demokratiske, sier Enjolras.

- Vi ønsket å ta utgangspunkt i Idrettsforbundet (NIF) og undersøke i hvilken grad dette stemmer, fortsetter han.

Frakobling

NIF oppstod etter andre verdenskrig da to organisasjoner slo seg sammen, Arbeidernes idrettsforbund og Norges landsforbund for Idrett.

Sistnevnte var en mer “borgerlig” organisasjon og var delt opp etter idrettstyper. Arbeidernes idrettsforbund var derimot geografisk strukturert.

Selv om forskjellene mellom disse to linjene er blitt mindre tydelige med årene, preges Idrettsforbundet fortsatt av en todeling, mellom særforbundslinjen og NIF-linjen.

I tillegg kan en vertikal, hierarkisk struktur identifiseres, som går fra det lokale til det nasjonale.

Forfatterne peker på at jo høyere opp i NIFs hierarkiske system en kommer, desto fjernere er de spørsmålene som behandles fra den daglige idrettsaktiviteten. Det er altså stor avstand mellom ledelsen og det som foregår på grasrotnivå.

Hvordan kan avstanden reduseres?

- Ny kommunikasjonsteknologi kan bidra til å føre ledelse og grasrot nærmere hverandre. Et nylig eksempel på at grasrotas stemme ikke kommer godt nok frem, er debatten om OL i Tromsø som foregikk på toppnivå i det offentlige rom.

- Grasrota var mer eller mindre usynlig. En kan spørre seg om i hvilken grad deres meninger ble gjenspeilet i debatten, påpeker Enjolras.

- På den annen side kan det tenkes at en del av debatten foregikk på nettfora eller i en-til-en-situasjoner. For eksempel fant vi ut at dugnader er arenaer for slike drøftinger, sier Holmen Waldahl.

- Utfordringen blir å føre det som foregår på dette nivået oppover i organisasjonen. En demokratisk styringsstruktur kjennetegnes ved at den styres nedenfra og opp, mens vi fant at NIF i stor grad preges av en flyt som går ovenfra og ned, fortsetter hun.

Nettverkssamfunn

Skiftet fra en tradisjonell hierarkisk organisering mot en nettverksorientert organisering er en trend som kan identifiseres i samfunnet generelt, ikke bare i idretten.

Er det et spenningsforhold mellom nettverksbasert demokrati og det liberale demokratiets grunnleggende prinsipper?

- Når en studerer demokrati må en først ha klart for seg hva demokrati er, noe som ikke er helt uproblematisk. Det finnes ingen entydig definisjon, og for å kunne diskutere dette på en fornuftig måte er det viktig å tydeliggjøre hvilke aspekter en snakker om, mener Holmen Waldahl.

- Viktige elementer i et demokrati kan grovt sett sies å være representativitet, deltagelse og rådslagning. Nettverk kan være demokratiserende i den forstand at det kan ivareta forhandlings- og diskusjonsaspektet, men det garanterer for eksempel ikke likhetsidealet, som også er et viktig demokratisk prinsipp, sier Enjolras.

Han påpeker at må man ha bestemte kunnskaper og evner for å lykkes som deltaker i et nettverk.

Representativ?

- I boken hevdes det at NIFs ledelse er lite representativ for medlemsmassen. Hvilke konsekvenser kan dette ha for enkeltmedlemmer?

- Dette med representativitet er omstridt. Statistisk representativitet er ikke nødvendigvis et mål i seg selv. Noen ganger kan det for eksempel være ønskelig at personer med en spesiell kompetanse eller bakgrunn skal ha spesielle verv eller funksjoner, hevder Enjolras.

- Problemet med manglende deltagelse i demokratiske fora er at det fører til en manglende kontroll med det som foregår i maktorganer, noe som igjen kan resultere i et fåmannsvelde, altså et oligarki.

- Frakobling mellom lokalledd og sentrale ledd kan skape et legitimitetsproblem. For å unngå dette, er en aktiv medlemsdeltagelse avgjørende, avslutter Holmen Waldahl.

Referanse:

Enjolras, B og R. Holmen Waldahl: Idrettsdemokratiet - makt og styring i idretten