- Vi skal opp til eksamen om fem år, sa professor Øyvind Østerud timer etter han var oppnevnt som leder.

Nå er eksamen rett rundt hjørnet.

Bare minutter etter oppnevningen som leder av Makt- og demokratiutredningens forskergruppe, ønsker pressen hans kommentar til Regjeringens utvisning av russiske diplomater og Overvåkingspolitiets rolle i norsk samfunnsliv.

Øyvind Østerud avsto fra muligheten til å opptre som halvoffisiell rikssynser.

Bred utredning

Episoden fra pressekonferansen sier mye om samfunnets oppfatning av utredningen. Med utredningens brede mandat var det forventet at maktforskerne kunne kommentere det meste.

Regjering og Storting hadde gitt klare rammer for arbeidet. De hadde slått fast at maktforholdene i samfunnet har endret seg vesentlig siden den forrige maktutredningen (1972-81), og at hovedtemaet skulle være vilkårene for det norske folkestyret og endringer i disse.

Tre problemstillinger har stått sentralt:

• På hvilken måte endres individets muligheter for innflytelse og medvirkning i organisasjons- og samfunnslivet?
• Hvordan endres det politiske systemet og styringsorganene?
• Og hvordan endres samspillet mellom individuelle og institusjonelle faktorer?

Etter fem års arbeid kan utredningen vise til en omfattende bredde i maktforskningen, med temaer som stat og politikk, velferd, organisasjonsliv, minoriteter, økonomi og næringsliv, arbeidsliv, kultur, kjønn og lobbyisme.

- Dette blir likevel bare noen stikkord om arbeidet vårt. Vi har satt maktperspektivet på svært mange områder, kommenterer Øyvind Østerud.

Han trekker også fram eliteundersøkelsen og medborgerundersøkelsen som sentrale deler av maktutredningen.

- I eliteundersøkelsen intervjuet vi 1 725 samfunnstopper om maktspørsmål. En slik studie med dette omfanget er aldri tidligere gjennomført i Norge. Også medborgerundersøkelsen er omfattende og vel 4 000 mennesker ble intervjuet.

Begge undersøkelsene har dannet grunnlaget for viktige deler av Makt- og demokratiutredningens arbeid.

Kritikk

Kort tid etter forskerne hadde startet sitt utredningsarbeid kom kritikken. Bernt Bull, Iver Neumann og Erling Fossen fremsto i en periode som sjefsrefsere og lanserte en alternativ maktutredning.

- Vi var skeptiske da vi så mandatet og sammensetningen til maktutredningen. Skepsisen er blitt forsterket av det vi har sett hittil, sa Neumann og Fossen i et intervju med Aftenposten i 1999.

Senere fremførte også Espen Søbye ramsalt kritikk mot utredningens arbeid. Begrepet «Pallevarer» ble brukt om de første rapportene og bøkene.

- Dette er svake bøker, og de har dårlige salgstall, særlig når man ser at innholdet er akademisk common sense som selger som avantgardister, poengterte Søbye overfor NTB november 2001.

Makt engasjerer

Siden har kritikken stilnet. Makt- og demokratiutredningen har levert 25 bøker, mer enn 50 rapporter og en rekke artikler og foredrag. Den offentlige oppmerksomheten rundt konklusjonene fra utredningen har vært stor. Norske media har i gjennomsnitt referert til utredningens arbeid 20 til 25 ganger i uken.

Men hva er det som gjør at et middels stort forskningsprogram (bevilgningen var på 49 millioner kroner over fem år) vekker så stor interesse? For sammenligningens skyld er et annet forskningsprogram relatert til det norske samfunnet, Velferdsprogrammet, fem til ti ganger større. Det er ikke i nærheten av å vekke samme interesse.

- I det øyeblikket noen sier ordet «makt», så har alle meninger. Det engasjerer folk. Og så dreier det seg om et oppdrag der det offentlige, altså makten, ber noen om å studere seg selv. Det er det samme som å be om debatt. Ikke minst fordi det kan gjøres på så veldig mange måter, kommenterte Øivind Østerud overfor Bladet Forskning nylig.

Viktig nettverksmodell

En viktig suksessfaktor for Maktutredningen har vært nettverksorganiseringen. Slik har forskerne fått et mye større forskningsprogram enn bevilgningen på 45 millioner skulle tilsi.

Østerud og hans kollegaer i utredningens forskergruppe har drevet et omfattende samarbeid med andre prosjekter og forskningsprogrammer. Gjennom delfinansiering har dette nettverket bidratt til kunnskaper på en rekke områder utredningen selv ikke hadde kunnet dekke.

Bredden i forskningen har også vært gjenstand for kritikk. Kritikere har slått fast at utredningen «spriker i alle retninger».

- Dette er helt riktig. Men det var dette mandatet vi fikk fra Stortinget. Jeg tror for øvrig ikke det skal bli vanskelig å se hovedlinjene i forskningen vår når vi legger fram den avsluttende boken fra Maktutredningen i august. Mye peker i samme retning. Selvfølgelig kunne vi ha organisert det hele på en annen måte, med forskere som liknet mye mer på hverandre, forskere som hadde gitt et mer enhetlig program med en tydeligere profil. Men da ville det ha blitt utrolig mye som hadde falt utenfor det vi holdt på med. Da tror jeg vi ville ha møtt en kritikk som hadde gått på at det vi holdt på med var altfor ensidig, sier Østerud til Bladet forskning.

Så får vi se. 26. august er det tid for eksamen. Da arrangerer utredningen sin sluttkonferanse og presenterer sluttbok og NOU.