Små og rike vil ikke dele

Hovedgrunnen til at små kommuner ikke vil slå seg sammen med nabokommunen, er at de er rikere, mener BI-professor.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Norge har til sammen 429 kommuner spredt over vårt langstrakte land, mange av dem er små med færre enn 5000 innbyggere.

Vi holder oss med langt flere kommuner enn nabolandene Sverige og Danmark.

Men ifølge professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI, er mulig å høste store gevinster ved å slå sammen små kommuner til større enheter.

Bedre tjenester

Det er mer kostbart å drive små enn store kommuner. For å ivareta spesialiserte oppgaver effektivt må kommunene ha et visst befolkningsgrunnlag. Det er små kommuner som kan høste stordriftsfordeler ved sammenslåing.

– Slo småkommuner med mindre enn 5000 innbyggere seg sammen, ville alle innbyggere få et bedre offentlig tjenestetilbud, hevder Sørensen.

Mye å vinne på å slå sammen kommuner. Likevel skjer det ytterst sjelden. (Foto: Colourbox.no)

– Mindre administrasjon og bedre drift av tekniske tjenester kan gi mer og bedre tjenester.

Så hvorfor er det nesten ingen frivillige kommunesammenslåinger?

Minst entusiasme i små kommuner

Bare en tredjedel av lokalpolitikerne i de minste kommunene (færre enn 3000 innbyggere) ønsker å slå seg sammen med en eller flere av nabokommunene.

Til sammenligning ønsker seks av ti lokalpolitikere i folkerike kommuner (mer enn 20 000 innbyggere) seg en kommunesammenslåing. Det viser Rune Sørensens analyse av en undersøkelse gjennomført i 2011.

– Dette er et omvendtland. Små kommuner har mest å vinne, men er minst entusiastiske. Det er lokalpolitikerne i folkerike kommuner som er mest ivrige på å slå seg sammen, fremholder BI-forskeren.

BI-professor Rune Sørensen.

Sørensen har funnet en mulig løsning på det norske kommunemysteriet.

Småkommunene er rikest

Han har gjennomført en studie av inntekter per innbygger i norske kommuner i forhold til kommunestørrelsen i perioden fra 2001 til 2009. Han har her justert for befolkningssammensetning, bosettingsmønster og en rekke andre faktorer.

– Småkommunene er mest velstående, og har høyere inntekter per innbygger enn de store, påviser kommuneforskeren.

Ifølge Sørensen skyldes det at staten gir høyest inntektsoverføringer til små kommuner.

– Småkommunene får mer enn det som trengs for å motvirke skalaulemper, spredt bosetting og høy andel eldre.

Vil ikke dele

Dersom to kommuner, en rik og en fattigere, slår seg sammen, må den velstående kommunen dele sin rikdom med den relativt sett fattigere kommunen.

Inntektstapet for den rike småkommunen vil kunne være større enn effektivitetsgevinsten en sammenslåingen vil kunne gi.

Dette er ifølge Sørensen en mulig forklaring på at småkommuner takker nei til å slå seg sammen med naboen.

– Hovedgrunnen til at små kommuner ikke vil slå seg sammen med nabokommunen, er at de er rikere, hevder han.

Pengene, ikke størrelsen, teller

BI-professoren avkler også muligheten for at det er kommuneromantikken om at ”Smått er godt”, som forklarer at det ikke skjer flere frivillige kommunesammenslåinger.

Riktignok er innbyggerne i små kommuner mer fornøyd med kommunale tjenester enn innbyggerne i større kommuner. Ifølge Sørensen skyldes det forskjeller i kjøpekraft.

– Høyere kommunale inntekter gir bedre tjenester, og det er det som forklarer høyere tilfredshet i småkommunene.

Sørensen har også sammenlignet brukertilfredshet etter å ha korrigert for inntektsforskjeller mellom kommunene.

– Kommunestørrelse har i seg selv liten eller ingen betydning for folks tilfredshet; det er kommunens inntekter som avgjør, konkluderer han.

Referanse:

Rune Sørensens foredrag: ”Hvorfor har vi så mange små kommuner?”. Innlegget ble holdt på NHOs Årskonferanse 5. januar 2012.

Powered by Labrador CMS