Denne artikkelen er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - les mer.

Det er markant forskjell i kjønnsbalansen i norske og danske kommunestyrer.
Det er markant forskjell i kjønnsbalansen i norske og danske kommunestyrer.

Hvorfor er det flere kvinner i kommune­styrene i Norge enn i Danmark?

Forskere finner ikke forklaringen på forskjellen ved å se på kommunestruktur, partisystem og valgordning

– Vi har som regel en forestilling om at de skandinaviske landene ligner på hverandre. Det er jo også riktig i et større internasjonalt perspektiv, men bruk av begreper som den skandinaviske modellen kan også bidra til at vi overser interessante forskjeller, sier Signe Bock Segaard.

Det er nemlig en markant forskjell i kjønnsbalansen i norske og danske kommunestyrer.

Forskerne Signe Bock Segaard, Ulrik Kjær og Jo Saglie belyser spørsmålet i en ny artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet West European Politics.

De tre har sammenlignet tall fra de siste lokalvalgene i nevnte land. De finner at 41 prosent av representantene i norske kommunestyrer er kvinner (2019), mens det i Danmark er 33 prosent kvinner i kommunestyrene (2017).

De så også på tall for ordførere de samme årene.

– Forskjellen er enda mer markant hvis man ser på ordførernivå. I Norge er det 35 prosent kvinnelige ordførere, mot 14 prosent i Danmark, sier Segaard.

– Forskjellene er tankevekkende fordi landene i forskningslitteraturen betraktes som meget like når det gjelder relevante forklaringer på kjønnsrepresentasjon, forteller Signe Bock Segaard.
– Forskjellene er tankevekkende fordi landene i forskningslitteraturen betraktes som meget like når det gjelder relevante forklaringer på kjønnsrepresentasjon, forteller Signe Bock Segaard.

Tankevekkende ulikheter i Skandinavia?

Danmark og Norge antas ofte å tilhøre den samme skandinaviske modellen. Begge land betraktes som foregangsland med hensyn til kjønnslikestilling.

– Derfor er det ikke forventet å finne slike kjønnsforskjeller i lokalpolitikken.

– Forskjellene er tankevekkende fordi landene i forskningslitteraturen betraktes som meget like når det gjelder relevante forklaringer på kjønnsrepresentasjon, sier Segaard.

Forskningslitteraturen innen feltet tar opp strukturelle forhold, som kommunestruktur, partisystem og valgordning. Ifølge Segaard er det få som undersøker mulighetene for kulturelle forskjeller når det gjelder Skandinavia.

Forskerne argumenterer for at forskjeller i strukturelle forhold som kommunestørrelse og partisystem ikke kan forklare hvorfor det er flere kvinnelige kommunestyrerepresentanter i Norge enn i Danmark.

– Analysene viser ganske overraskende at norske kvinnelige kandidater straffes av velgerne, mens det motsatte er tilfellet i Danmark, sier Jo Saglie.
– Analysene viser ganske overraskende at norske kvinnelige kandidater straffes av velgerne, mens det motsatte er tilfellet i Danmark, sier Jo Saglie.

Kjønnsbalanse

Heller ikke valgordningen kan forklare forskjellen, siden grunnprinsippet er ganske likt. I både Norge og Danmark kan velgere bruke personstemmer for å få valgt inn kandidater de liker godt.

Samtidig viser analysene at partienes utvelgelse av kandidater har betydning.

– Hvis det bare var partienes rangeringer som avgjorde hvem som ble valgt inn, og personstemmer ikke hadde betydning, ville kvinneandelen i norske kommunestyrer vært 45 prosent mot 31 prosent i Danmark, sier Segaard.

– Det tyder på at norske partier er mer oppmerksomme på kjønnsbalansen når de utformer valglister. Denne forskjellen blir imidlertid noe redusert av velgerne, forklarer Saglie.

Han sier at norske velgere i prinsippet er mest opptatt av kjønnsrepresentasjon, men kandidatens kjønn er samtidig mindre viktig for norske velgere enn for danske velgere når de avgir personstemme.

– Analysene viser ganske overraskende at norske kvinnelige kandidater straffes av velgerne, mens det motsatte er tilfellet i Danmark, sier Saglie.

En mulig forklaring er at norske velgere regner med at partiene allerede har tatt hensyn til kjønn i oppsetning av valglister, og at de derfor ikke behøver å tenke på det når de stemmer.

Naturlig i Norge, tabu i Danmark

Et mulig svar på at norske partier er mer opptatt av kjønnsbalanse enn danske, er at det finnes grunnleggende forskjeller i tilnærmingen til kjønn og likestilling. Det er forskjeller i hvordan dette temaet tas opp på den politiske dagsordenen og i den offentlige debatten.

Ifølge Segaard refereres det ikke ofte til kulturelle forskjeller innen Skandinavia i forskningslitteraturen om politisk representasjon.

Hun forklarer at i motsetning til i Danmark, har norske myndigheter i mange år aktivt satt i gang og finansiert kampanjer og forskningsprosjekter med sikte på en jevnere kjønnsbalanse i norske kommunestyrer.

Politiske partier har frivillig innført ulike former for kjønnskvotering på valglistene. I Norge er det også innført kjønnskvotering i andre sektorer, både i styrer, offentlige utvalg og lignende.

– Med andre ord er kjønn og likestilling på mange måter et naturlig hensyn i Norge, mens temaet nærmest kan betraktes som et kulturelt tabu i Danmark. I hvert fall inntil nylig, sier Segaard.

Strukturelle forklaringer tilbakevist

For å undersøke alternative forklaringer til kulturelle forskjeller har forskerne testet om strukturelle forhold som kommunestruktur og partisystem i landene spiller inn.

Forskerne vet fra tidligere forskning at det ofte er lavere kvinneandel i små sammenlignet med store kommuner. Ifølge Saglie ser man dette mønsteret til dels i Norge også, men ikke i Danmark.

– Danske kommuner er større enn de norske, men resultatene viser at dette ikke kan forklare forskjellen i sammensetningen av kjønn i kommunestyrene. På tvers av alle størrelseskategorier ses samme mønster – nemlig at kvinneandelen er høyere i Norge enn i Danmark, sier Saglie.

– Selv i de minste norske kommunene er kvinneandelen større enn i de største danske kommunene.

Forskerne finner at partier til høyre generelt har en lavere kvinneandel enn det partiene til venstre har både i Norge og i Danmark

– Samtidig ser vi at forskjellen i lokal kvinnerepresentasjon ikke kan forklares av forskjeller i partisystemene. Alle norske partier med unntak av Frp og MDG har en høyere kvinneandel enn sine danske søsterpartier. Det kan tyde på at det er noen mer grunnleggende kulturforskjeller mellom landene som påvirker kjønnsbalansen i partiene, uavhengig av ideologi, sier Segaard.

– Vi finner altså ikke forklaringen på hvorfor det er flere kvinner i lokalpolitikken i Norge enn i Danmark ved å se på strukturelle forhold, sier Segaard.

Referanse:

Signe Bock Segaard mfl.: Why Norway has more female local councillors than Denmark: a crack in the Nordic gender equality model? West European Politics, 2022. DOI: 10.1080/01402382.2022.2050590

Om studien

Forskerne har belyst problemstillingen ved hjelp av to ulike datasett: Et fullstendig datasett med informasjon om alle kandidater som stilte til valg i Norge i 2019 og i Danmark i 2017, og et annet datasett fra representative velgerundersøkelser om holdninger til ulike typer for deskriptiv representasjon og grunner for å gi personstemme.
Studien er en del av Lokalvalgundersøkelsen 2019 og 2023, som ledes fra Institutt for samfunnsforskning.

Powered by Labrador CMS