Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Plakk som byggjer seg opp langs åreveggane, kan føra til blodpropp om det sprekk eller losnar.

Blodpropp-enzym kan vere del av kroppen sitt forsvarssystem

Pasientar med akutte hjarte- og karsjukdommar har auka nivå av enzymet legumain. Derfor har ein trudd at enzymet var forbunde med risiko. Men kanskje er det heilt motsett, at legumain er på pasienten si side.

Aterosklerose er ein sjukdom der dei vanlegvis glatte åreveggane i arteriane gradvis vert dekte med kolesterol og anna feitt, betennelsesceller og kalk.

Desse avleiringane vert kalla plakk. Dersom dei sprekk eller losnar frå celleveggen, kan dei føra til blodpropp og akutte tilstandar som slag eller hjarteinfarkt.

– Vi hadde tidlegare funne auka nivå av enzymet legumain i blodplasma og plakk hjå pasientar med slike plakk i åreveggen, fortel Ngoc Nguyen Lunde, postdoktor ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Det var fyrste gong dette vart påvist i blodplasma hos pasientar med hjarte- og karsjukdommar, men kva var rolla til legumain? Enzymet var ikkje så godt kjent, men sidan vi fann det ved hjarte- og kartilstandar, var det nærliggjande å mistenkja at det spelte ei medverkande rolle.

I faresona

Lunde og kollegaene fekk tilgang til materiale frå ei større undersøking som var gjort i Malmö og undersøkte blodprøvar frå 400 pasientar med hjarte-og karsjukdommar og/eller diabetes type 2.

– Som venta fann vi høgare legumain hjå pasientane med hjarte- og karsjukdommar, uavhengig av om dei samtidig hadde diabetes. Dette tyder på at legumain ikkje er involvert ved diabetes, seier Lunde.

Jakta deira på legumainen si rolle tok dei likevel i ei anna retning. Dei var mellom anna interesserte i om enzymet kunne brukast som biomarkør, altså eit stoff som gjennom til dømes blodprøvar kan vise om ein pasient er i faresona for akutte hjarte- og kartilstandar.

– Kan det henda at legumain ikkje er ein risikofaktor ved akutte hjarte- og karsjukdommar? spør Ngoc Nguyen Lunde.

Nivået fort ned etter behandling

– Vi fekk tilgang til blodprøver frå 272 pasientar som var behandla for STEMI, ei alvorleg form for hjarteinfarkt, ved Ullevål universitetssjukehus.

– Vi fann at pasientane hadde høg konsentrasjon av legumain ved innkomst til sjukehuset, samt rett før og rett etter behandlinga. Men alt dagen etter var nivået nærmast normalisert, og det var stabilt på omtrent same nivå etter både fire og tolv månadar. Når nivået går ned så fort etter behandling, er legumain ikkje særleg godt eigna som biomarkør for stabile hjarte- og karsjukdommar.

Derimot fann dei ein annan interessant samanheng:

– Akutte hjarteinfarkt er farlege, og det er dessverre ikkje alle pasientar som overlever. Men vi såg at dei som overlevde tre år etter hjarteinfarkt, hadde hatt dei høgaste legumain-nivåa i akuttfasen før behandlinga, forklarar Lunde.

– Det kan bety at høgt legumain er gunstig for denne pasientgruppa.

Hva er et enzym?

Enzymer er en klasse av proteiner som er nødvendige for alle celler i kroppen.

Svært mange prøver som tas, analyseres nettopp for enzymer.

Uten enzymene ville ikke cellen kunne utført prosesser som er avgjørende for dens overlevelse. Enzymer produseres i celler, men trenger ikke utøve sin virkning i den cellen. Dette er stoff som kan skilles ut og virke på andre celler i kroppen.

Enzymer virker ved å skynde på eller starte ulike kjemiske reaksjoner.

Kilde: NHI.no

Spørsmål melder seg

I tillegg undersøkte dei blodproppar, eller tromber som det heiter på fagspråket og fann at legumain var til stades i dei same områda som makrofagar og monocyttar, kvite blodceller som fungerer som reinhaldsarbeidarar for kroppen og fjernar bakteriar, cellerestar og anna rusk.

Og til deira overrasking var legumain òg til stades i blodplater, som har ei særs viktig rolle i danninga av blodpropp. Celleeksperiment på laboratoriet viste at legumain kan påverka immunceller til å produsera substansar for å redusera inflammasjonen.

– Når vi koplar dette med funnet at høgare legumain-nivå aukar sjansen for å overleva, melder spørsmålet seg: Kan det vera at legumain ikkje er ein risikofaktor ved akutte hjarte- og karsjukdommar, men snarare er ein del av forsvarssystemet til kroppen? spør Lunde.

Men ho vil ikkje rehabilitera det mistrudde enzymet endå.

– Vi er dei fyrste som har funne denne samanhengen. Vi veit jo ikkje eksakt kvifor vi finn høge nivå av dette enzymet i plakk, blodproppar og i sirkulasjonen, og kva slags rolle legumain har ved hjarte- og karsjukdommar, men det kan jo tenkjast at legumain har ein gunstig påverknad på betennelsen i åreveggane.

Referanse:

Ngoc Nguyen Lunde mfl.: Legumain is upregulated in acute cardiovascular events and associated with improved outcome - potentially related to anti-inflammatory effects on macrophages. Atherosclerosis, 2019. Doi.org/10.1016/j.atherosclerosis.2019.12.008

Saskia C. de Jager og Imo E. Hoefer: Legumain in cardiovascular disease: Culprit or ally? Atherosclerosis, 2020. Doi.org/10.1016/j.atherosclerosis.2020.01.007

Powered by Labrador CMS