En ny studie publisert i tidsskriftet The Lancet Regional Health – Europe forteller oss at fire prosent av befolkningen i Norge er diagnostisert med kronisk nyresykdom.
Samtidig mener forskerne at helsevesenet kun har funnet fram til et mindretall av dem med nyresykdom her i landet.
– Vi tror det reelle tallet ligger på omtrent ti prosent, sier Kåre Inge Birkeland til Dagens Medisin som først omtalte saken. Birkeland er professor ved Universitetet i Oslo og en av forskerne bak den nye studien.
Studie i elleve land
Studien har foregått i elleve land og tar utgangspunkt i registerdata om til sammen 2,4 millioner pasienter med kronisk nyresykdom.
I Norge er det kun på sykehus at pasienter diagnostiseres med kronisk nyresykdom. Med dette som utgangspunkt har altså rundt fire prosent av den voksne befolkningen nyresykdom.
Men i andre land finnes det bedre data på dette enn i Norge. I disse landene ligger andelen i den voksne befolkningen med kronisk nyresykdom nokså konsistent på rundt ti prosent.
Det er dette som får forskerne til å konkludere med at den riktige andelen med kronisk nyresykdom i den voksne befolkningen, trolig er på rundt ti prosent også i Norge.
Kronisk nyresykdom
Kronisk nyresykdom er en tilstand med varig tap av nyrefunksjon.
Høyt blodtrykk og diabetes er antakelig årsak til rundt halvparten av alle tilfeller i Norge. Men listen over mulige årsaker er lang. Forekomsten øker med alder og er størst blant eldre.
Sykdommen deles inn i fem stadier og i de milde stadiene kjenner pasienten som regel ingen plager. I stadium tre har pasienten moderat redusert nyrefunksjon. I stadium fire er nyrefunksjonen alvorlig redusert. I stadium fem har pasienten nyresvikt.
Kronisk nyresykdom er en svært viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.
Tidlig diagnose, god behandling av grunnsykdommen og god blodtrykksbehandling kan bremse utviklingen og redusere risikoen for død. Det kan også utsette tiden til man trenger dialysebehandling for nyresvikt.
Kilde: SNL
Ikke symptomer tidlig i forløpet
– Det er en betydelig underdiagnostisering, sier Birkeland til tidsskriftet Dagens Medisin.
Budskap hans er at særlig fastleger må bli flinkere til å undersøke blodprøver og urinprøver for å kartlegge forekomst av nyresykdom i tidligere faser.
Birkeland minner om at sykdommen ikke gir symptomer tidlig i forløpet. Man må lete spesifikt for å finne den.
Finner man nyresvikt, så kan utviklingen av sykdommen forsinkes, sier professoren ved UiO.
Som understreker at det er en alvorlig tilstand.
Kostbar sykdom for samfunnet
Siden to av de viktigste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk og diabetes, så er det særlig viktig at helsevesenet forsøker å fange opp disse pasientene. Sykdommen forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre.
– Det er en veldig kostbar sykdom for samfunnet, hvor noen vil ha behov for dialyse og transplantasjon. I tillegg er det økt risiko for andre sykdommer, sier Birkeland.
I studien som er publisert hos The Lancet, antyder forskerne at helsevesenet og samfunnet kan spare betydelige beløp som nå går med til behandling av nyrelidelser og hjertelidelser, om man satser mer på å oppdage kronisk nyresvikt i tidlige faser.(Ilustrasjonsfoto: Marko Aliaksandr / Shutterstock / NTB)
Ikke tradisjon for å sette diagnosen
Annonse
Marte Kvittum Tangen er leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA).
– Når forekomsten av kronisk nyresykdom angis å være ti prosent av den voksne befolkningen i Europa, Israel og Canada så bruker forskerne en veldig vid definisjon av nyresvikt, sier hun til Dagens Medisin.
Tangen påpeker at det er svært stor forskjell på å ha kronisk nyresvikt i stadium en og i stadium fem.
– Det blir et spørsmål om hva som skal diagnostiseres når. I allmennmedisin har vi nok ingen tradisjon for å sette diagnosen kronisk nyresvikt ved stadium en og to, og vårt diagnosesystem er også upresist.
Tangen er likevel enig med professor Birkeland i at allmennlegene bør bli bedre til å ta urinprøver for å oppdage nyresvikt.
