I forrige uke fikk en amerikansk mann et grisehjerte transplantert inn i kroppen. Grisehjertet var genmodifisert for å hindre at kroppen hans skulle støte det vekk.
I forrige uke fikk en amerikansk mann et grisehjerte transplantert inn i kroppen. Grisehjertet var genmodifisert for å hindre at kroppen hans skulle støte det vekk.

38 nordmenn døde på venteliste til nytt organ i fjor.
Er hjerter, nyrer og lunger fra dyr svaret?

Antallet organdonasjoner sank i Norge fjor. – Vi kunne lett ha doblet antall transplanterte om vi hadde hatt ubegrenset med organer, sier norsk lege.

Mange med organsvikt dør derfor mens de står i kø.

Før de rekker å få et nytt hjerte, nye lunger, nyrer eller lever.

– De døde med mobilen i lommen, mens de ventet på telefon om at et organ var klart for dem, forteller lungelege Are Martin Holm ved Rikshospitalet, OUS til forskning.no.

I fjor var antallet donorer som ga organer, det laveste på ti år i Norge.

Men 7. januar i år skjedde det noe. Amerikanske kirurger transplanterte for første gang et grisehjerte inn i et menneske.

– Dette utgjør et betydelig skifte på transplantasjonsfeltet, sa Muhammad Mohiuddin ved University of Maryland Medical Centre til BBC.

Samtidig reiser det å transplantere inn et organ fra en annen art inn i et menneske, flere etiske spørsmål.

Men først: Hvordan er situasjonen i Norge?

Antall personer som fikk nye organer i fjor eller døde før de fikk sjansen:

I 2021 fikk 374 pasienter transplantert inn 404 organer ved Rikshospitalet. Av disse kom 307 organer fra avdød giver. Resten var nyrer gitt av levende donorer.

I 2020 fikk ti flere pasienter nytt organ, og 18 flere organer ble transplantert.

38 mennesker som sto på venteliste for organtransplantasjon døde i fjor.

Syv av disse pasienter døde mens de ventet på nye lunger. 21 døde mens de ventet på nyre og ni mens de ventet på lever.

Omtrent like mange måtte tas av ventelisten fordi de var blitt for dårlige mens de ventet.

(Kilde: Oslo universitetssykehus, organdonasjon 2021)

Færre fikk nye organer i fjor

Færre organer ble transplantert i Norge i fjor enn året før.

Forskning.no har intervjuet lungelege Are Martin Holm ved Rikshospitalet, som er eneste sykehus i Norge som transplanterer organer.

Ifølge Holm gikk antallet organdonasjoner ned fordi færre samtykket til donasjon.

Han jobber med organtilgang og følger opp pasienter før og etter transplantasjon av lunger.

– Det er stor mangel på organer i forhold til behovet, sier Holm.

Omtrent 15 prosent av dem som står i kø for å få nye lunger, dør før de rekker å få sjansen, opplyser han.

Alle som står på venteliste, må være tilgjengelig for å reise til Rikshospitalet på kort varsel.

Ved inngangen til 2022 sto 488 pasienter på venteliste.

Færre samtykket i fjor

Det er flere årsaker til at legene ikke får nok organer. Færre ble meldt som mulige donorer i fjor, og færre ble brukt.

I 2021 ble 95 personer brukt som donorer, mot 101 året før.

En grunn er at det kreves samtykke av pårørende på vegne av pasienten eller dem selv. Norge er vanligvis i verdenstoppen i samtykke, men i fjor sank andelen pårørende som sa ja.

– Mens opptil 80 prosent vanligvis samtykker i Norge, sank andelen til 70 prosent i fjor høst, forteller Holm, som også leder etisk komite i International Society for Heart and Lung Transplantation.

– Vi kunne lett ha doblet antall transplanterte om vi hadde hatt ubegrenset med organer, sier lungelege Are Martin Holm ved Rikshospitalet.
– Vi kunne lett ha doblet antall transplanterte om vi hadde hatt ubegrenset med organer, sier lungelege Are Martin Holm ved Rikshospitalet.

Sykehuset trenger mange donorer å velge mellom, fordi vevstypen hos pasientene varierer. I tillegg kan mange donasjoner ikke gjennomføres av medisinske årsaker.

Det kan være fordi man er redd for at organene ikke er bra nok, eller fordi kriteriene for opphørt hjernesirkulasjon ikke er oppfylt.

Må være frisk nok til å tåle operasjon

For å komme på ventelisten for å få nytt organ, må man være syk nok til å trenge det mest. Men samtidig frisk nok til å tåle selve transplantasjonen, som er en stor påkjenning for kroppen.

– Tommelfingerregelen for lungetransplantasjon er at man må være så syk at man har bare ett til to år igjen å leve, sier Holm.

I tillegg må de være i så god form at de klarer å gå minst 150 meter.

– Dette gir et lite vindu hvor man er kvalifisert for transplantasjon, forklarer Holm. Mange er enten for syke allerede, eller er ennå ikke syke nok.

For yngre pasienter strekker behandlerne seg lenger. Unge har lettere for å trene seg opp etterpå.

Om det hadde vært tilgang på flere organer, kunne de ha hatt mindre strenge kriterier og transplantert langt flere før de blir så syke.

–Vi kunne lett ha doblet antall transplanterte om vi hadde hatt ubegrenset med organer, sier Holm.

Derfor trenger noen nye organ

Halvparten av dem som trenger nye lunger, har kols. Andre har lungefibrose, cystisk fibrose, høyt blodtrykk i lungekarene eller andre sjeldnere sykdommer.

Mens pasientene venter i kø, lever de forskjellige liv. Noen klarer å være i jobb, andre må ha surstoff i nesen, mens noen er innlagt, kanskje til og med på respirator.

(Kilde: Are Martin Holm, Rikshospitalet)

Kreft og korona

I Norge har pasienter som har fått ødelagte lunger av covid 19-sykdom, ennå ikke blitt transplantert. Sverige har transplantert noen.

Kreftpasienter må ha vært kreftfrie i fem år før transplantasjon. Det er fordi transplanterte må settes på medisiner som slår ut immunapparatet for at de ikke skal støte fra seg organet.

– Dette er strenge kriterier, men det er fordi vi ikke kan risikere å kaste bort verdifulle organer og ressurser på pasienter som kanskje uansett ikke tåler påkjenningen, eller hvor kreft blusser opp igjen og de dør av dette, sier Holm.

David Bennett på 57 år som fikk transplantert inn et grisehjerte i USA nylig, var egentlig for syk til å stå på venteliste, forteller han.

– Han hadde falt ut av dette «vinduet» og var ansett for å være for syk til å tåle å få et nytt hjerte.

Da han fikk tilbud om den eksperimentelle behandlingen, med et hjerte fra en genmanipulert gris, var det legenes siste håp om å redde livet hans.

– Det kan diskuteres hvor etisk det var å gi dette valget, si ja eller dø, påpeker Holm.

Men bonusen er at vi lærer av dette eksperimentet, mener han.

Kirurgen Bartley Griffith poserer med David Bennett, mannen som noen timer senere skulle bli den første i verden til å få transplantert inn hjertet fra en gris.
Kirurgen Bartley Griffith poserer med David Bennett, mannen som noen timer senere skulle bli den første i verden til å få transplantert inn hjertet fra en gris.

Genmanipulert grisehjerte

Avstøting kan være et problem ved alle transplantasjoner.

Men ved transplantasjon av organer mellom ulike arter er det en ekstra risiko.

Organer fra en annen art kan ha andre egenskaper. Celleoverflaten på organer hos gris, har proteiner mennesker ikke har, forklarer Holm.

Derfor har legene ved University of Maryland brukt et genmanipulert grisehjerte, som fjerner dette proteinet.

Metoden de har brukt, er CRISPR/CAS9, skriver Nature.

De har skrudd av tre grisegener som ville ha trigget menneskekroppen til å angripe grisehjertet.

Så har de redigert inn seks menneskegener som hjelper kroppen å akseptere det.

Til slutt har de modifisert hjertet så det hindres fra å vokse seg for stort, siden det kommer fra en gris som ifølge Nature kan bli 400 kg.

Nyfødt jente fikk bavianhjerte

Første gang et organ fra en annen art ble operert inn i et menneske, var i 1984.

Da fikk et nyfødt spedbarn transplantert inn et bavianhjerte i USA. Hun hadde en dødelig hjertefeil, og de manglet en passende menneskebabydonor.

Baby Fae, som hun ble kalt, døde tre uker etter transplantasjonen fordi kroppen hennes utstøtte organet på grunn av forskjellig blodtype.

Dette regnes som den første «vellykkede» transplantasjonen på tvers av arter, en såkalt xenotransplantasjon.

(Kilde: Wikipedia)

– Vi har brukt klaffer fra kalv og gris i lang tid

Det har vært og er fortsatt en intern diskusjon i fagmiljøet omkring bruk av organer fra dyr.

Det er en rekke etiske betenkeligheter mot å krysse artsgrenser på denne måten, innser Are Holm.

– Mange føler et ubehag ved at kirurger setter inn organer fra andre arter. Men faktum er at vi har brukt hjerteklaffer fra kalv og gris i mennesker i lang tid, påpeker Holm.

Insulinet hos griser er likt som hos mennesker, og ble tidligere brukt av diabetes 1-pasienter. Nå brukes genmodifiserte celler i kultur.

Kan ha ukjente virkninger

Men det er likevel en medisinsk risiko ved å blande arter på denne måten, vedgår Holm.

Noen virus kan overføres fra dyr og bli ekstra farlig for oss mennesker. Dette var tilfellet med både HIV og koronaviruset. Men det er også etisk betenkelig fordi det kan innebære en ukjent risiko.

– Både mikrobiologer og virologer er redd for at organismer fra andre arter kan endre seg og begynne å oppføre seg annerledes inne i mennesker, med hittil ukjente virkninger, sier Holm.

Derfor er det ekstra viktig at dyr som skal brukes til transplantasjoner på tvers av arter, vokser opp i virusfrie forhold, understreker han.

Er det etisk forsvarlig å bruke dyr?

Dyr som skal brukes til transplantasjon, holdes fanget og genmanipuleres for et i våre øyne overordnet mål: Å redde mennesker.

– Men hvilken rett har vi til å bruke hjelpeløse dyr som middel?

– Det er jo helt uakseptabelt å bruke mennesker som et medisinsk middel for å redde andre mennesker, slår Holm fast.

Men transplantasjon er ikke eneste grunn til å diskutere om det er etisk forsvarlig å bruke dyr.

– Det er samme problemstilling når vi bruker forsøksdyr i medisinske eksperimenter. Og når vi bruker dyr i kjøttproduksjon til mat. Vi kan påføre dyr lidelse da også, sier han.

Det kan være en risiko at modifiserte gener finner veien ut i økosystemet, og det kan være uheldig.

Holm mener at dyrene må sikres mot unødig smerte i alle tilfeller. Og at vi må sikre oss mot at genmanipulerte dyr kommer ut i naturen.

Mange andre måter å få flere organer på

Transplantasjon på tvers av arter er bare en av tre metoder for å øke antall organer som til pasienter som trenger det.

– Dette er kanskje den mest kompliserte metoden, mener Holm.

Han har mer tro på å utnytte de giverne som allerede fins på norske sykehus.

– Vi kunne nok ha doblet antall donorer fra om lag 100 i året, mener Holm.

Nå er kravet for å bruke organer at donoren er hjernedød. De bruker personer som er omkommet på grunn av henging, hjerneslag eller trafikkulykker.

– Men det er mange flere som dør i kontrollerte former på sykehus, for eksempel etter å ha fått uhelbredelig hjerteinfarkt. Om de har sirkulasjon, kan de ha perfekte nyrer og lunger, sier Holm.

Metoden kalles donasjon etter sirkulasjonsdød (DCD), og ble godkjent i Norge i 2021, etter krevende etiske diskusjoner om hvor grensen mellom liv og død går.

En tredje metode for å skaffe flere organer er ved å dyrke organer ved hjelp av stamceller og avansert 3D-teknikk.

Metoden er i startgropen, og krever fortsatt enorme fremskritt for å la seg gjøre.

Referanse:

Sara Reardon: First pig-to-human heart transplant: what can scientists learn? Nature, 14. januar 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS