Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Kaisa Lehti har ledet arbeidet med å forstå mer om hvorfor cellegift av og til ikke virker.
Kaisa Lehti har ledet arbeidet med å forstå mer om hvorfor cellegift av og til ikke virker.

Cellegift kan gjøre kreften motstandsdyktig

Cellegiften som brukes i kjemoterapi, kan selv bidra til at kreftcellene utvikler motstand mot behandlingen.

Kreftceller utvikler av og til motstand mot cellegiften som brukes i kjemoterapi. Det er viktig å finne ut hvorfor behandlingen ikke virker og hvorfor den til og med kan virke mot sin hensikt.

– Vi har visst lite om hvordan denne motstanden mot kjemoterapi utvikler seg og enda mindre om hvordan mikromiljøet i kreften kan påvirke prosessen, sier professor Kaisa Lehti ved Institutt for bioingeniørfag på NTNU.

Lehti har ledet arbeidet med å forstå mer om hvordan kreftvev utvikler motstand mot en bestemt form for cellegift. Forskningen har vært et samarbeid mellom University of Helsinki, University of Turku, Karolinska Institutet og NTNU.

Resultatene er nå publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.

Overlevende kreftceller (lyseblå kjerne) omgitt av fibrotisk vev.
Overlevende kreftceller (lyseblå kjerne) omgitt av fibrotisk vev.

Standardbehandling kan feile

Eggstokkreft rammer rundt 500 norske kvinner hvert år. Om kreften oppdages tidlig, overlever nesten alle pasienter de fem første årene. Men om den oppdages senere, er sjansene for å overleve mye dårligere.

Å finne effektiv behandling er altså svært viktig.

En av standardbehandlingene for eggstokkreft er såkalt platinabasert kjemoterapi. Cellegiftene har fått navnet fordi de inneholder platinaforbindelser. De er ofte effektive i behandlingen av ulike kreftformer.

Dessverre utvikler kreftcellene ofte motstand mot akkurat denne platinabaserte kjemoterapien. Løsningen ligger i hvordan cellegiften selv kan forandre kreftcellene og omgivelsene deres.

Cellegiften endrer kreftceller og miljø

– Cellegiften kan endre måten kreftcellene sender og oppfatter signaler på og mikromiljøet rundt cellene, oppsummerer professor Lehti.

Denne endringen gjør at kreftcellene kan motstå skaden forårsaket av cellegiften og dermed overleverangrepet. Nøkkelen finner forskerne i et lag av vev som kan ligge rundt kreftceller.

– Spesielt de mest aggressive kreftcellene er omgitt av et fibrotisk nettverk av proteiner kalt ekstracellulær matriks eller ECM, sier professor Lehti.

Utvikler motstand

Fibrotisk vev dannes når kroppen forsøker å reparere en skade. Det fibrotiske vevet med nettverket ECM rundt kreftcellene, produseres i all hovedsak av normale bindevevsceller.

Men kreftcellene og bindevevsceller i nettverket selv kan endre dette vevet.

– Vi har tidligere ikke visst hvordan kommunikasjonen mellom kreftcellene og den ekstracellulære matriksen påvirkes av, eller selv påvirker, utviklingen av kreft og respons på kjemoterapi, sier Lehti.

Men det vet vi mer om nå. Kjemiske og mekaniske signaler i dette omliggende ECM-vevet er allerede kjent for å bidra til at kreft utvikler evnen til å spre seg og motstå behandling.

– Bestemte signaler fra ECM kan kritisk endre kreftcellenes motstand mot platinabasert cellegift, forklarer professor Kaisa Lehti.

Cellegiften kan altså selv bidra til å endre både mikromiljøet rundt kreftcellene og evnen de har til å motta og sanse signaler i omgivelsene som hjelper dem til å motstå cellegiften.

Dette kan gjøre at cellegiften til sist ikke virker.

Mer kunnskap om disse mekanismene er til hjelp når vi skal velge behandlingsformer for folk med kreft.

Referanse:

Elina A. Pietilä mfl.: Co-evolution of matrisome and adaptive adhesion dynamics drives ovarian cancer chemoresistance. Nat Commun, 2021. Doi.org/10.1038/s41467-021-24009-8

Powered by Labrador CMS