Slik fungerer cellene i kroppen din

FORSKEREN FORTELLER: Biologiske mekanismer er en forutsetning for liv og vekst.

Filmer celler med astronomenes verktøy

Nobelprisvinner ser inn i levende celler i 3D.

Slik vet dyr hvor store de skal bli

Alle dyr slutter før eller senere å vokse. Noen dyr vokser til gigantisk størrelse, mens andre dyr forblir mikroskopiske. Hvordan vet kroppen at den har vokst nok?

Byggeklosser for kunstig liv

Det endelige, fjerne målet for Irep Gözen er å bygge en kunstig celle fra bunnen av.

Teknologi som ingen helt kan forstå

Dataforskeren Gunnar Tufte gir villig fra seg stålkontroll over mikrokretsene – for å hente ut regnekraft fra rottas hjerneceller.

Kunstige celler kan bli vår nye antibiotika

Men er de kunstige cellene levende?

Gjorde gamle mus unge igjen

Alder er en prosess som kan snus, ifølge en banebrytende ny studie. 

Genstudie viser sammenheng mellom fem ulike sykdommer

Genene våre gjenbrukes i mange sammenhenger - også i sykdommer. Forskere har funnet en slik sammenheng mellom fem autoimmune sykdommer, som psoriasis og Bekhterevs sykdom.

Derfor kan intense intervaller gi bedre kondis

Men treningsformen har ikke den samme positive effekten på alle.

Fettceller satt til å forbrenne energi

Forskere har kartlagt hvordan fettceller blir omprogrammert til å forbrenne energi. 

Kroppen fjerner blodpropper selv

Naturen har utstyrt kroppen med et genialt system for å håndtere blodpropper. Nå vet vi hvordan det virker. 

DNA strukket lenger enn noensinne

Danske forskere har strukket et DNA-molekyl nesten helt ut ved hjelp av en slags mikroskopisk tautrekking. Forsøket kan brukes til bedre DNA-sekvensering og til å forstå ukjente fysiske lover.

Gelé redder gigantceller

Hvordan hindre at veldig store celler kollapser under sin egen vekt? En afrikansk froskeart har løsningen.

Sikkert funn av mikrober dypt under isen på Sydpolen

Mikrobene lever av mineraler i stein. Lignende organismer kan derfor finnes under isen på Mars.

Hvorfor er tamme dyr så ulike sine ville forfedre?

For 150 år siden spekulerte Charles Darwin i hvorfor husdyrene våre har mange egenskaper til felles, som ikke har noe med tam oppførsel å gjøre. En ny hypotese prøver å forklare hvorfor.

Keisersnitt kan påvirke gener

Forløsning med keisersnitt kan påvirke arvematerialet i barnets stamceller, viser en ny studie fra Karolinska.

Unge fluer må sove lenge

Fluer får trøbbel med reproduksjonen dersom de ikke sover nok som unge. Søvn er viktig også for menneskers utvikling, selv om den nok ikke påvirker evnen til å lage barn.

Hele hjernen til et pattedyr kartlagt for første gang

Kartet viser hvordan grupper av hjerneceller i en musehjerne er koblet sammen.

Bakteriens supervåpen

En ørliten bakterie ser ut til å ha funnet opp det perfekte våpen: Et eneste protein som lurer store deler av immunforsvaret hos alt fra mus til mennesker.

Kløften før Darwin

UNDER RADAREN: En ung fysiker finner stier fra dødens lange natt mot livets morgen. Men kommer han over DNA-kløften?

Kreftmedisin fra tekstanalyse

Ny programvare har lest titusener av forskningsartikler og funnet mulige nye kreftbehandlinger.

Forsiktig med fjærfargen

Et eksperiment i trykkoker viste at man skal være forsiktig med å fargebestemme eldgamle fugler basert på forsteinede fjærrester.

Blodårene dine kan lukte

I blodårene sitter nese-reseptorer som kan lukte stoffer fra tarmbakteriene dine.

Livet i kvanteland

Har livet tatt i bruk kvantemekanikk lenge før Max Planck forstod lysets natur? Kanskje, sier fysikere.

Salmonella forandrer kroppens celler

Kunstig rottemanet på svømmetur

Hjertemusklene til en rotte svømmer nå rolig rundt i en liten tank, som en helt ny type glassmanet.

– DNA er software

På et historisk foredrag i Dublin fortalte kjendisbiolog J. Craig Venter om hva livet er. Han mener DNA er software, og fremtiden er kodet digitalt.

Kidnapping ble opphav til alle planter

For en og en halv milliard år siden slukte en enkel celle en liten bakterie. Nå tror forskere at alle verdens planter kan stamme fra nettopp denne hendelsen.

Nervegjennombrudd

Selvlysende tråder snor seg under supermikroskopet i de aller første opptakene som viser detaljer på levende hjerneceller.

Overdreven tro på lab- og dyreforsøk

Bølgende gener

Som ringer på en dam bølger bakteriene ut i petriskålen. Og bølgene styres av arvestoff.

Hint om mentalgevinst av trening

Regelmessig trening øker antallet mitokondrier i hjerneceller hos mus. Dette kan forklare noen av de mentale gevinstene ved å holde kroppen i form, tror forskerne.

Gamere løste virusgåte

I over ti år har forskere forsøkt å skjønne strukturen på et viktig protein hos et HIV-lignende virus. Gamere løste problemet på tre uker.

Smakfull musehjerne

Havets hemmelighetsfulle liv

I sjøen svømmer ørsmå, skjønne skapninger som har nektet å la seg undersøke av vitenskapen. Nå, 200 år etter at organismene ble oppdaget, har norske forskere endelig klart å fravriste radiolariene DNAet.

Nanosølv kan drepe fisk

Sølv i form av nanopartikler kan være dødelig for fisk selv ved lave konsentrasjoner.

En mester i regenerasjon

Fra én enkelt voksen celle klarer flatormen å lage en helt ny kropp.

GMO som før

Ingen skadelige virkninger av genmodifiserte organismer (GMO) er påvist, sier EU-rapport. Norge holder tilbake, og er føre var. Som før.

Styrer ormen med lys

Med strålene fra en vanlig videorprosjektør blir en rundorm programmert til å sno seg i trekanter eller vrikke på halen. Genmodifiserte nerveceller kan styres med lys.

Møt din slektning, svampen

Forskere har kartlagt arvematerialet til svampene. Det forteller oss at alt dyreliv har mye til felles.

Salamander med solkraft

En salamander lever i symbiose med en alge som driver fotosyntese i cellene dens. Dette er første eksempel på fotosyntese inne i et virveldyr.

Fargene til dinofjær funnet

Små blærer med fargestoff har overlevd i kinesiske fossiler fra kritt-tiden. Funnet har for første gang gjort det mulig for et forskerteam å slå fast at fjærkledte dinosaurer og tidlige fugler hadde en fargedrakt i svart, brunt, orange og hvitt.

Sprettent slim blir supersilke

Cellene i slim fra slimålen kan bli strukket eller klemt, men spretter alltid tilbake til opprinnelig form, viser canadisk forskning. Funnene kan føre til utvikling av supertynne og superkraftige materialer.

KromoZoom - slik virker arvestoffet

VIDEO: Hvordan deler cellene seg? Hvordan kan gutten Arve få barn når han blir en voksen mann? Vi zoomer inn i cellene hans og finner kromosomer.

Kan skru av kreft-gen

Forskere kan forvandle aggressive kreftceller til helt vanlige leverceller ved å skru av ett eneste gen. Nå tror de den nye kunnskapen kan hjelpe framtidas kreftrammede.

Overflødige musemenn

Så er det vist en gang for alle: Menn er overflødige, de er ikke en gang nødvendige for å lage avkom. Japanske forskere har i alle fall klart å lage mus ved hjelp av to hunn-mus.

Sverige vil forske på befruktede egg

I framtiden skal det være tillatt å bedrive forskning på befruktede egg for andre formål enn prøverørsbefruktning, foreslår den svenske regjeringen.

Blodet renner ikke

Det sies at nød gir nakne kvinner håndarbeidstips. Nå er den i hvert fall i ferd med å lære amerikanerne å frysetørke blod.

Produserer egg etter fødselen

Forskere har lenge ment at alle hunnpattedyr blir født med en ferdig pakke med egg. Ny forskning viser derimot noe annet, og det kan på sikt hjelpe kvinner som sliter med å få barn.

Fett for kroppen

Fett er ikke bare fett og farlig. Amerikanske forskere har funnet ut at fett hjelper kroppen med å danne nye blodårer. Dette kan hjelpe mennesker med hjerteproblemer og dårlig blodsirkulasjon.

Ny teori om årsak til MS

Multippel sklerose har vært - og er - en sykdomsgåte. Og nå sår australske forskere tvil om sykdommen er forårsaket av kroppens immunceller som gyver løs på nervecellene.

RNA i ny rolle

DNA har lenge vært stjernen i molekylærbiologien, men nå viser lillebror RNA muskler. Ny forskning tyder på at RNA regulerer gener.

Forskere hevder å ha klonet fram stamceller

Sørkoreanske forskere sier de har greid å hente fram stamceller fra et klonet, menneske-embryo. Disse cellene kan være av stor verdi i ulike medisinske behandlingsformer.