tag

Cellegift kan gjøre kreften motstandsdyktig

Cellegiften som brukes i kjemoterapi, kan selv bidra til at kreftcellene utvikler motstand mot behandlingen.

Forskere fant ut hvordan kreftceller lager melkesyre for å overleve

Funnet kan bety en helt ny retning i behandlingen av kreft.

Forskere kan skape mat og drivstoff av skogavfall

Fra sopp som vokser på rester fra skogindustrien kan de produsere oljer til bruk i mat, dyrefôr og biodrivstoff. Men det er mer å hente.

UTVALGTE STILLINGER:

Er hjernebølger en del av hjernens GPS-system?

Nå vil forskere finne ut om gridcellene – hjernens GPS-system – bruker hjernebølger for å ta inn informasjon om fart og retning.

Hvordan formidle grunnforskning til vanlige folk?

PODCAST: – Når jeg skal formidle noe, bruker jeg mye bilder. Jeg forsøker å skrive fram noe leseren kan se for seg, sier biolog og forskningsformidler Katarina Vestre.

Kreftceller kan gå i dvale og unngå cellegift. Nå vet forskere mer om hvordan de skal vekke og drepe dem.

- Et gjennombruddsarbeid, sier norsk forsker.

Slik avslørte forskerne ukjent mekanisme i cellenes indre

Grunnforskning: Matematikerne visste lite om cellebiologi, og biologene strevde med matematikernes modeller. Sammen fant de ut noe helt nytt om cellenes membraner.

Cellenes overivrige vaktmestere kan øke risikoen for kreft

Norske forskere har funnet ut hvordan ødeleggende endringer i arvestoffet vårt oppstår. Dette kan føre til kreft.

Hvem spiser og hvem blir spist blant protistene?

Protister får skylden for malaria, giardia og tørråte på poteter, men de står også bak glitrende vakker morild i vannet og fargen på korallrev. Nå har forskere laget en etterlengtet oversikt over hvem som driver med hva i denne store gruppa med stort sett encellede organismer.

Slik fungerer cellene i kroppen din

FORSKEREN FORTELLER: Biologiske mekanismer er en forutsetning for liv og vekst.

Filmer celler med astronomenes verktøy

Nobelprisvinner ser inn i levende celler i 3D.

Slik vet dyr hvor store de skal bli

Alle dyr slutter før eller senere å vokse. Noen dyr vokser til gigantisk størrelse, mens andre dyr forblir mikroskopiske. Hvordan vet kroppen at den har vokst nok?

Byggeklosser for kunstig liv

Det endelige, fjerne målet for Irep Gözen er å bygge en kunstig celle fra bunnen av.

Teknologi som ingen helt kan forstå

Dataforskeren Gunnar Tufte gir villig fra seg stålkontroll over mikrokretsene – for å hente ut regnekraft fra rottas hjerneceller.

Kunstige celler kan bli vår nye antibiotika

Men er de kunstige cellene levende?

Gjorde gamle mus unge igjen

Alder er en prosess som kan snus, ifølge en banebrytende ny studie.

Store datamengder utfordrer cellebiologene

Når laboratorieforskerne måtte spørre informatikerne om hjelp til å forstå resultatene sine, var det på tide å finne på noe smart. Excel for eksempel.

Kan finne en av-bryter til kreft

Ny forskning kan være et steg på veien for å finne ut hvordan vi kan hindre at kreftceller vokser.

Genstudie viser sammenheng mellom fem ulike sykdommer

Genene våre gjenbrukes i mange sammenhenger - også i sykdommer. Forskere har funnet en slik sammenheng mellom fem autoimmune sykdommer, som psoriasis og Bekhterevs sykdom.

Omvendt kreftjakt

Ved å finne svaret på hvordan celler begynner å samarbeide, får forskere kanskje også svaret på hvorfor de slutter med det. Det er nemlig det som skjer når en kreftcelle oppstår.

Hva skjer når proteiner skulker jobben?

Kan et lite protein ha betydning for kreftutvikling? Og kan en bananflue gi oss svaret?

Derfor kan intense intervaller gi bedre kondis

Men treningsformen har ikke den samme positive effekten på alle.

Fettceller satt til å forbrenne energi

Forskere har kartlagt hvordan fettceller blir omprogrammert til å forbrenne energi.

Kroppen fjerner blodpropper selv

Naturen har utstyrt kroppen med et genialt system for å håndtere blodpropper. Nå vet vi hvordan det virker.

DNA strukket lenger enn noensinne

Danske forskere har strukket et DNA-molekyl nesten helt ut ved hjelp av en slags mikroskopisk tautrekking. Forsøket kan brukes til bedre DNA-sekvensering og til å forstå ukjente fysiske lover.

Gelé redder gigantceller

Hvordan hindre at veldig store celler kollapser under sin egen vekt? En afrikansk froskeart har løsningen.

Sikkert funn av mikrober dypt under isen på Sydpolen

Mikrobene lever av mineraler i stein. Lignende organismer kan derfor finnes under isen på Mars.

Hvorfor er tamme dyr så ulike sine ville forfedre?

For 150 år siden spekulerte Charles Darwin i hvorfor husdyrene våre har mange egenskaper til felles, som ikke har noe med tam oppførsel å gjøre. En ny hypotese prøver å forklare hvorfor.

Keisersnitt kan påvirke gener

Forløsning med keisersnitt kan påvirke arvematerialet i barnets stamceller, viser en ny studie fra Karolinska.

Unge fluer må sove lenge

Fluer får trøbbel med reproduksjonen dersom de ikke sover nok som unge. Søvn er viktig også for menneskers utvikling, selv om den nok ikke påvirker evnen til å lage barn.

Hele hjernen til et pattedyr kartlagt for første gang

Kartet viser hvordan grupper av hjerneceller i en musehjerne er koblet sammen.

Bakteriens supervåpen

En ørliten bakterie ser ut til å ha funnet opp det perfekte våpen: Et eneste protein som lurer store deler av immunforsvaret hos alt fra mus til mennesker.

Kløften før Darwin

UNDER RADAREN: En ung fysiker finner stier fra dødens lange natt mot livets morgen. Men kommer han over DNA-kløften?

Kreftmedisin fra tekstanalyse

Ny programvare har lest titusener av forskningsartikler og funnet mulige nye kreftbehandlinger.

Forsiktig med fjærfargen

Et eksperiment i trykkoker viste at man skal være forsiktig med å fargebestemme eldgamle fugler basert på forsteinede fjærrester.

Blodårene dine kan lukte

I blodårene sitter nese-reseptorer som kan lukte stoffer fra tarmbakteriene dine.

Livet i kvanteland

Har livet tatt i bruk kvantemekanikk lenge før Max Planck forstod lysets natur? Kanskje, sier fysikere.

Salmonella forandrer kroppens celler

Kunstig rottemanet på svømmetur

Hjertemusklene til en rotte svømmer nå rolig rundt i en liten tank, som en helt ny type glassmanet.

– DNA er software

På et historisk foredrag i Dublin fortalte kjendisbiolog J. Craig Venter om hva livet er. Han mener DNA er software, og fremtiden er kodet digitalt.

Kidnapping ble opphav til alle planter

For en og en halv milliard år siden slukte en enkel celle en liten bakterie. Nå tror forskere at alle verdens planter kan stamme fra nettopp denne hendelsen.

Nervegjennombrudd

Selvlysende tråder snor seg under supermikroskopet i de aller første opptakene som viser detaljer på levende hjerneceller.

Overdreven tro på lab- og dyreforsøk

Bølgende gener

Som ringer på en dam bølger bakteriene ut i petriskålen. Og bølgene styres av arvestoff.

Hint om mentalgevinst av trening

Regelmessig trening øker antallet mitokondrier i hjerneceller hos mus. Dette kan forklare noen av de mentale gevinstene ved å holde kroppen i form, tror forskerne.

Gamere løste virusgåte

I over ti år har forskere forsøkt å skjønne strukturen på et viktig protein hos et HIV-lignende virus. Gamere løste problemet på tre uker.

Smakfull musehjerne

Havets hemmelighetsfulle liv

I sjøen svømmer ørsmå, skjønne skapninger som har nektet å la seg undersøke av vitenskapen. Nå, 200 år etter at organismene ble oppdaget, har norske forskere endelig klart å fravriste radiolariene DNAet.

Nanosølv kan drepe fisk

Sølv i form av nanopartikler kan være dødelig for fisk selv ved lave konsentrasjoner.

En mester i regenerasjon

Fra én enkelt voksen celle klarer flatormen å lage en helt ny kropp.

GMO som før

Ingen skadelige virkninger av genmodifiserte organismer (GMO) er påvist, sier EU-rapport. Norge holder tilbake, og er føre var. Som før.

Styrer ormen med lys

Med strålene fra en vanlig videorprosjektør blir en rundorm programmert til å sno seg i trekanter eller vrikke på halen. Genmodifiserte nerveceller kan styres med lys.

Cellenes televerk

Professor Hans-Hermann Gerdes oppdaget en ny biologisk verden da han fant ut at celler kommuniserer gjennom elektriske tråder.

Møt din slektning, svampen

Forskere har kartlagt arvematerialet til svampene. Det forteller oss at alt dyreliv har mye til felles.

Salamander med solkraft

En salamander lever i symbiose med en alge som driver fotosyntese i cellene dens. Dette er første eksempel på fotosyntese inne i et virveldyr.

En ny verden av parasitter

Forskere har oppdaget et kolossalt mangfold av encellete parasitter både i saltvann og ferskvann. De betyr svært mye for det økologiske samspillet i havet. Oppdagelsen kan også forklare oppblomstringen av giftige alger.

Fargene til dinofjær funnet

Små blærer med fargestoff har overlevd i kinesiske fossiler fra kritt-tiden. Funnet har for første gang gjort det mulig for et forskerteam å slå fast at fjærkledte dinosaurer og tidlige fugler hadde en fargedrakt i svart, brunt, orange og hvitt.

Vil styrke immunforsvaret mot kreft

Selv om kroppens immunforsvar i første rekke er innrettet mot å bekjempe fremmede inntrengere, som bakterier og virus, reagerer det også på kreftceller. Problemet er at immunforsvaret lar seg lure til å gi opp kampen for tidlig.

Hva kjennetegner aggressive svulster?

Kunnskapen om hvordan og hvorfor kreft sprer seg til andre organer, er mangelfull. Nå har forskere identifisert flere kjennetegn som kan si noe om hvor aggressiv en kreftsvulst er.

Førstepris til leverforsker

Førsteprisen fra professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi går til Kjetil Elvevold. Hans doktorgradsarbeid kan føre til både bedre kunstige levere og nye måter å bekjempe virus.

Dollar til norsk leverforskning

I skarp konkurranse med andre forskere har et forskerteam ved Universitetet i Tromsø fått 200 000 dollar i støtte fra det amerikanske forskningsrådet. Pengene skal brukes til å finne ut mer om hvordan leveren aldres.

Sprettent slim blir supersilke

Cellene i slim fra slimålen kan bli strukket eller klemt, men spretter alltid tilbake til opprinnelig form, viser canadisk forskning. Funnene kan føre til utvikling av supertynne og superkraftige materialer.

Klon naboens klatreplante!

Kapper du toppen av et tre vokser det ut opptil flere nye topper. Det samme fenomenet finner vi som kjent ikke hos dyr. Årsaken finnes på cellenivå og ligger trolig i forskjeller i utviklingspotensial hos plante- og dyreceller. Dette spørsmålet har vært en gåte som nå kan være i ferd med å bli oppklart ved hjelp av et nyoppdaget gen.